Bøhler om regjeringens gjengtiltak: - Jeg er ganske frustrert

– Jeg er ganske frustrert over hvor lite som har skjedd i arbeidet mot gjengkriminalitet og barne- og ungdomskriminalitet i regjeringens periode, sier Jan Bøhler til Dagsavisen.

Vi møter ham på Furuset øst i Oslo, som ligger i et område med en del sosiale utfordringer. Bøhler har fulgt med på kriminaliteten i Oslo i lang tid, og er oppgitt over at mange av forslagene han har kommet med på Stortinget ikke er blitt tatt tak i. Bøhler viser til at regjeringen varslet i Granavolden-erklæringen fra januar 2019 at de skulle komme med en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet, og daværende justisminister lovte at den skulle være klar før jul samme år.

– Hver gang vi tok opp problemer med tiltak rundt barne-, og ungdoms- og gjengkriminalitet ble vi bare fortalt at vi måtte vente på handlingsplanen som var rett rundt hjørnet. Men så kommer de først med stortingsmeldingen om handlingsplanen når dette stortinget slutter. Dermed får vi ikke behandlet den, og regjeringen har sittet i åtte år uten å komme med politikken sin på dette viktige området.

Ny rapport

I slutten av mai kom Oslo-politiet med en rapport fra SaLTo-prosjektet som tegner et bilde av hvordan kriminaliteten har utviklet seg i Oslo det siste året. Her kommer det fram:

• · Antallet unge som blir registrert for gjentatt kriminalitet gikk ned fra 188 i 2019 til 120 i 2020.
• · Det var en nedgang på 30 prosent i registrerte voldsanmeldelser blant barn og unge under 18 år fra 2019 til 2020.
• · For aldersgruppen 18-22 år har antall registrerte mistenkte personer og anmeldelser vært relativ stabil siden 2015.

Bøhler frykter imidlertid at denne rapporten ikke gir det fulle bildet av hvordan ting står til i Oslo. Også Oslo-politiet presiserer i rapporten at koronasituasjonen trolig er en forklaring på tallene.

Bøhler viser til politiets uttrykte bekymring for omfanget av fysisk vold blant unge, og antall ran begått av unge mellom 10-17 år.

Det handler om penger

Jan Bøhler forteller at et av punktene i stortingsmeldingen der han synes regjeringen burde gått lenger, er reglene for inndragning av kriminelt utbytte.

– Det er penger det handler om. De lokkes med penger, de unge som rekrutteres; og gjengene tjener millioner. Politiet inndrar veldig lite av kriminelle penger. Den kriminelle økonomien i Norge er anslått til 145 milliarder kroner. Kriminelle er dømt til inndragning av bare 100-200 millioner hvert år de siste 20 årene, og det er kun en liten andel av disse igjen som man har fått innkrevd. I fjor var det 49 millioner. For å få inndratt mer penger trenger politiet bedre lovhjemler, sier Bøhler.

– Vi vedtok det i stortinget i fjor høst og ba regjeringen fremme det før sommeren. Men trass i denne fristen nøyer regjeringen seg med å omtale utredninger av dette, og har ennå ikke kommet med noe konkret forslag, sier han.

Også tiltak som oppholdsforbud, altså muligheten for å bortvise folk fra visse områder i byen, er Bøhler for.

– Dette er vanskelig i retten fordi politiet ikke har noen egne lovhjemler som er knyttet til oppholdsforbud. Dette ble første gang tatt opp i stortinget i juni 2017. I fjor høst var Stortinget med å vedta at regjeringen skulle fremme forslag om oppholdsforbud. Men heller ikke det kommer de med noe annet på enn at de vil vurdere det. De snakker velvillig om ting, men kommer ikke med konkrete tiltak, sier han.

Handlingsplan

Med stortingsmeldingen til regjeringen følger en handlingsplan.

• Regjeringen vil fremme forslag som i større grad gjør det mulig å inndra utbytte fra gjengkriminalitet.
• De åpner for å vurdere og endre straffeprosesslovens bestemmelser for oppholdsforbud og elektronisk kontrollkontakt.
• Videre vil de ha en offentlig utreding av en bedømmelse av hvordan barnevernet skal ivareta barn som begår alvorlige kriminelle handlinger.
• De legger også frem at de vil undersøke hvordan de skal iverksette et exit-program for å få ungdom ut av miljøet.

Men Bøhler er ikke fornøyd:

– Når de først kommer med noe så er åtte av punktene om «videreføre». En handlingsplan som er å videreføre er for meg ingen handling. Det er jo bare det samme som før. Fem punkter begynner med «videreutvikle». Selv om denne handlingsplanen har kommet så er det veldig få konkrete handlinger eller konkrete tiltak, sier han.

– Jeg syntes dette er veldig typisk av justispolitikken til regjeringen at det hele tiden har vært utsettelser, sier Bøhler. Han reagerer på at regjeringen i stor grad vil videreføre eksisterende tiltak.

Å få dem ut

Flere har tatt til orde for å få på plass et nasjonalt exit-program for å få unge ut av kriminelle gjenger. Dette mener Bøhler at haster å få på plass.

– Det er utrolig vanskelig å komme ut av gjengmiljøet hvis man først er involvert. Det kan handle om at gjengmedlemmene er redd for at denne personen som vil trekke seg skal «snitche» (tyste, journ.anm) , at personen er i gjeld, eller at man ikke vil stå alene i en konflikt mot en annen gjeng, sier han. Dette vil regjeringen bare se på, ifølge handlingsplanen.

– Vi har lyktes lite i Norge med å få folk ut av gjengmiljøet - det er dessverre ikke mange. Gjengmiljøene lyktes om vi ikke klarer å få flere ut av dem, sier Bøhler.

Avviser kritikken

Dagsavisen har forelagt Justisdepartementet kritikken fra Bøhler, og statssekretær Thor Kleppen Sættem svarer dette på epost:

– Meldingen er blitt til på et halvt år, og det er til og med kortere enn de åtte månedene det tok for Stortinget å behandle Politimeldingen som ble lagt frem i fjor. Hensikten med en stortingsmelding er å få et felles kunnskapsgrunnlag til debatten. Parallelt med den nye stortingsmeldingen har vi også fremmet flere lovforslag som vil styrke kampen mot gjengkriminalitet.

Om Bøhlers kritikk mot at stortingsmeldingen inneholder for vage tiltak, svarer han videre:

– Det er sjelden slik at man oppdager noen grep som ingen har tenkt på før. Derfor handler mye av arbeidet med å forebygge og bekjempe kriminalitet om å videreutvikle løsninger og tiltak. Det å kunne innføre oppholdsforbud og bruk av «fotlenke» for å hindre at ungdom i faresonen oppholder seg i belastede områder er eksempler på nye grep, mens forslag som kan redusere tiden mellom lovbrudd og reaksjon i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er eksempler på videreutvikling av ordninger vi allerede har. Samtidig har vi både fremmet lovforslag som gjør medlemskap i og rekruttering til gjenger forbudt, vi har gjennomført et macheteforbud og vi jobber med å få på plass et bedre regelverk for inndragning av kriminelt utbytte.

At Bøhler hevder justispolitikken til regjeringen er preget av utsettelser svarer statssekretæren slik på:

– Det er en typisk, men ikke særlig treffende kritikk fra opposisjonen. Bare siden i fjor har Justis- og beredskapsdepartementet levert over 300 saker, vi har gjennomført en stor og overmoden politireform og hatt det største bemanningsløftet i politiets historie. Vi har fått på plass nye fengsler, et nasjonalt beredskapssenter og en rekke satsinger mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Enda viktigere er det at politiet i dag avdekker og etterforsker langt flere saker med overgrep mot barn, en type saker som tidligere altfor ofte hverken ble avdekket eller etterforsket med den kraften som det gjøres i dag.