Blodig og langvarig konflikt blusset opp igjen: Hva er det som skjer?

– Jeg har allerede levd gjennom min tredje krig. Jeg vil aldri vende tilbake. Det er nok for meg, sier Anna Hakobyan, en kvinne i 70-årene som forlot Nagorno-Karabakh sammen med sin 90 år gamle mor denne uka, til The Guardian.

Hun er én av flere titalls tusen etniske armenere har flyktet fra Nagorno-Karabakh til Armenia etter at armenske separatister, som ikke vil være del av Aserbajdsjan, oppga området. Det ble erobret av aserbajdsjanske regjeringsstyrker i en lynoffensiv forrige uke. Flere mennesker ble drept i offensiven.

Nagorno-Karabakh ligger innenfor Aserbajdsjans grenser og er anerkjent som en del av landet, men en stor del av området har i over 30 år blitt styrt av armenske separatister. Torsdag sa imidlertid separatistmyndighetene at de vil oppløse seg selv innen nyttår. Det vil i så fall bety at den selverklærte republikken ikke lenger kommer til å eksistere.

Mye har skjedd i løpet av den langvarige og blodige konflikten om Nagorno-Karabakh. Russland og Tyrkia har begge involvert seg, men også andre har forsøkt å mekle. Nå har vi en part som har tapt og trekker seg helt ut av området, som den vinnende parten overtar, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Hun tror det kommer til å forbli slik, og understreker at Aserbajdsjan har folkeretten på sin side.

– Men en forsoning mellom Armenia og Aserbajdsjan, og ikke minst mellom det armenske og det aserbajdsjanske folket, ligger veldig langt fram. På statsnivå kan politisk behov gjøre at de finner løsninger for samhandling på sikt, men en så lang konflikt og så store tap på hver side, gjør at befolkningen seg imellom vil ha veldig vondt for å ha en relasjon til hverandre, sier Lindeman til Dagsavisen.

Her er svar på de mest sentrale spørsmålene rundt det som skjer.

Hvor er Nagorno-Karabakh?

Selve området Nagorno-Karabakh ligger i regionen Sør-Kaukasus mellom Svartehavet og Det kaspiske hav.

Da Armenia tok kontrollen over enklaven Nagorno-Karabakh i 1994, etter en to år lang blodig krig, ble det ikke tatt noen hensyn til aserbajdsjanerne som bodde der, skriver NTB. Aserbajdsjanerne mistet sine rettigheter, og rundt 600.000 ble intern fordrevne. Aserbajdsjaneres hus ble overtatt av armenerne som også jevnet deres minnesmerker og moskeer med jorda.

I en krig som varte i seks uker i 2020, tok Aserbajdsjan tilbake deler av regionen som armenske styrker hadde gjort krav på i konflikten i 1994.

Hva førte til den seineste runden med kamper?

I desember i fjor innførte Aserbajdsjan en blokade av den eneste veien som forbinder Nagorno-Karabakh til Armenia. De hevdet at armenske myndigheter brukte veien til mineralutvinning og ulovlig våpensmugling til separatiststyrkene i regionen, skriver NTB. Armenia har avvist anklagene.

Veien, kjent som Lachin-korridoren, er en nøkkelforbindelse for å få inn forsyninger. Etter at blokaden ble innført har beboere meldt om alvorlig mangel på flere matvarer og medisiner, skriver BBC. Aserbajdsjan har sagt at de har tilbudt seg å levere både mat og bistand flere ganger via en annen vei, men at det skal ha blitt avvist av armenerne i Nagorno-Karabakh.

Adgang gjennom Lachin-korridoren, og en annen vei fra Aserbajdsjan, har vært svært avhengig av russiske fredsbevarende styrker, som har vært utplassert i området siden 2020. Men etter at Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i fjor, har de flyttet mange av soldatene sine ut av Nagorno-Karabakh.

Russland har vært alliert med Armenia, mens Tyrkia er blant landene som har støttet Aserbajdsjan.

Hvorfor flykter folk?

Bilder den siste uka viser mennesker på flukt fra Nagorno-Karabakh og stillestående bilkø ut av området. Fredag siterer det statlige russiske nyhetsbyrået Ria den armenske regjeringen på at minst 84.700 har tatt seg til Armenia fra utbryterregionen. Rundt 120.000 mennesker har bodd i Nagorno-Karabakh.

Thomas de Waal ved tankesmia Carnegie Europe tror det store flertallet av befolkningen kommer til å dra til Armenia.

– De får beskjed om å integrere seg i Aserbajdsjan, et land de aldri har vært en del av, og de fleste av dem snakker ikke engang språket og har fått beskjed om å oppløse sine lokale institusjoner. Det er et tilbud de fleste i Karabakh ikke vil akseptere, sier de Waal til The Guardian.

Den mest åpenbare grunnen til at folk flykter, er at de ikke ønsker å bo i Aserbajdsjan, sier Lindeman i Helsingforskomiteen. Hun mener det er gode grunner til det, og trekker blant annet fram den blodige historien mellom landene.

– Armenere har slaktet ned aserbajdsjanere, aserbajdsjanere har slaktet ned armenere. Det er ikke mer enn 30 år tilbake i tid. Alle husker det. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at de er veldig redde nå.

Hva med frykt for etnisk rensing?

Aserbajdsjan har sagt at de vil sikre rettighetene for de som bor i Nagorno-Karabakh, men både Armenias statsminister Nikol Pashinyan og internasjonale eksperter har flere ganger advart om faren for etnisk rensing. Det er usikkerhet knyttet til hva det betyr når Aserbajdsjan snakker om at de vil «reintegrere» Nagorno-Karabakh, ifølge CNN.

Etnisk rensing betyr ikke nødvendigvis at noen blir drept, forklarer Lindeman. Det kan også handle om at de blir fordrevet fra et område. Hun mener det i denne situasjonen ikke er slik at folk har blitt tvunget til å dra fra hjemmene sine.

Hun ser også tilbake til 90-tallet.

– Denne lange, blodige, grusomme og veldig hatefulle konflikten ser ut til å ha gjort det helt umulig for disse to folkegruppene å leve i sameksistens. Det er veldig sørgelig, og en enorm fallitterklæring for myndighetene som ikke har klart å løse dette seg imellom.

Lindeman nevner flere forsøk på internasjonale fredsforhandlinger, blant annet av Minsk-gruppa. Gruppa ledes av blant andre USA, Russland og Frankrike og hadde som oppgave å søke en fredelig løsning på konflikten, men lite er gjort.

Hva har skjedd tidligere?

Dagens Armenia og Aserbajdsjan var begge en del av Sovjetunionen. I området Nagorno-Karabakh bodde en overvekt av etniske armenere, men det ble kontrollert av Aserbajdsjan. De regionale myndighetene stemte for å bli en del av Armenia da Sovjetunionen begynte å kollapse på slutten av 1980-tallet. Aserbajdsjan prøvde å undertrykke separatistbevegelsen, mens den fikk støtte fra Armenia, skriver BBC.

Det førte til sammenstøt, og så til fullskala krig. Over årene er flere tusen mennesker drept og over enn million er internt fordrevet. Anklager om etnisk rensing og massakre er rettet mot begge sider.

Selve Nagorno-Karabakh var før bebodd av begge folkeslag, sier Lindeman, og sier at det på en måte var litt tilfeldigheter som gjorde at området ble tillagt Aserbajdsjan, og ikke Armenia, under Sovjet-tida.

– Så har det vært en frossen konflikt siden tidlig på 90-tallet og fram til 2020. Det har vært veldig store stridigheter mellom Aserbajdsjan og Armenia hele denne perioden. Det har medført en total mangel på tillit mellom dem, men også helt stengte grenser og ingen kommunikasjon, sier Lindeman.

Siden 90-tallet har det skjedd mye. Armenia var den gang den sterkeste staten, men Aserbajdsjan har kunnet bygge opp økonomien, takket være olje- og gassinntekter, forklarer Lindeman. De har også bygget seg opp militært.

Hva skjedde i 2020?

Den første krigen over Nagorno-Karabakh tok slutt med en våpenhvile framforhandlet av Russland i 1994. Siden da har situasjonen vært ustabil, og det har vært flere runder med sammenstøt.

Konflikten blusset opp igjen i september 2020, og begge parter angrep sivile mål. Det ble meldt om flere hundre drepte, mange av dem sivile. Både Armenia og Aserbajdsjan beskrev kampene som «krig», skrev Dagsavisen da.

– Hvis en ser på omstendighetene er det Aserbajdsjan som er minst fornøyd med status-quo, at ting bare fortsetter som de er, sa den London-baserte eksperten Güney Yildiz til Dagsavisen.

Armenia krevde at Nagorno-Karabakh fikk uavhengighet under navnet Republikken av Artsakh, mens Aserbajdsjan krevde at områdene gikk tilbake til dem med utstrakt selvstyre til de lokale armenerne. I krigen gjenvant Aserbajdsjan territorium og tok kontroll over deler av Nagorno-Karabakh. En våpenhvileavtale kom på plass, og Russland skulle sette inn fredsbevarende styrker i Nagorno-Karabakh.

Hva med Russland?

Krigen i Ukraina har også påvirket konflikten i Nagorno-Karabakh. Russland reduserte antall soldater i området, i tillegg til at det var mindre interesse for Nagorno-Karabakh fra russisk hold, sier Lindeman.

Aserbajdsjan så trolig muligheten, fortsetter hun. Samtidig er det viktig å ha med seg at det også er en tredje aktør med i bildet, i form av separatistregjeringen som har styrt den selverklærte republikken de siste årene.

Etter Aserbajdsjans lynoffensiv har Armenia gått ut mot Russland, blant annet med anklager om å bryte avtaler og la dem i stikken. Lindeman har sett at Russland har blitt framstilt som en tapende part, men det er hun ikke enig i. Russland har fortsatt soldater på bakken i området, og skal ha det framover.

– De har akkurat så mye innflytelse i regionen som de mener er nødvendig. De har i stor grad latt dette skje, det er ikke som om de har blitt overmannet, mener hun.

På spørsmål om hvor interessert Russland er i det som skjer i Nagorno-Karabakh, trekker Lindeman fram at Moskva er opptatt av sin gamle innflytelsessfære. Det å ha soldater på bakken i andre land har blitt en politikk de har fulgt flere ganger. Deriblant i Georgia, der det for 15 år siden brøt ut en kortvarig krig mellom Russland og sør-ossetiske separatister på den ene en siden, og Georgia. Det endte med at Russland sikret seg kontroll over de to utbryterregionene Abkhasia og Sør-Ossetia. I Moldova har Russland utplassert soldater i utbryterrepublikken Transnistria. De har omtalt det som en fredsbevarende styrke.

– De sikrer at de har en hånd på rattet utenfor eget territorium. Jeg har sett kommentarer fra aserbajdsjanere som mener at det første som må skje er å få Russland ut, og at det aserbajdsjanske sivilsamfunnet må få bestemme. At «jo fortere russerne drar, jo bedre». Jeg tror ikke Russland drar før de vil, sier Lindeman.

– Til sjuende og sist er det avhengig av hva Russland ser seg tjent med.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.