Blindeforbundets bønn: – Fjern hindringene

Hvem: Terje André Olsen (53).

Hva: Forbundsleder i Norges Blindeforbund.

Hvorfor: Vil ha forbud mot bruk av elsparkesykler på fortauene.

Dagsavisen skrev nylig om elsparkesykler som synshemmede faller over og blir påkjørt av, men det er ikke det eneste problemet for dere. Hvilke andre hindringer møter synshemmede?

– Det kan være skilt som står på fortauene, trapper som ikke har synlig og følbar markering, og glassflater uten markering som gjør at det er vanskelig å se hva som er en åpen dør og hva som er et lukket vindu. Også hensynsløse syklister gjør byen utrygg.

Hvordan jobber dere i Blindeforbundet for å gjøre det enklere for synshemmede å ferdes i Oslo?

– Vi tar opp de problemene vi møter i Rådet for funksjonshemmede, og vi har jevnlige befaringer med Bymiljøetaten. I tillegg deltar vi i kampanjer, høringer og får medieoppmerksomhet.

Hvordan er responsen fra myndighetene på forslagene deres?

– Vi møter mye velvilje, men av og til mangler det handling, som vi for eksempel ser i saken med elektriske sparkesykler hvor vi fortsatt savner et forbud mot å bruke disse på fortau.

Hva må primært til for å gjøre det enklere for synshemmede å ferdes på egen hånd i Oslo og andre byer?

– Fjern hindringene jeg nevnte, og universell utforming som gjør at det er enklere for alle å ta seg fram. Det som gjør det enklere for oss, gjør det også enklere for alle andre.

Førerhunder er til god hjelp for synshemmede, men det er vel på langt nær alle som har det?

– Førerhunder er primært et hjelpemiddel for blinde og sterkt svaksynte. Veldig mange andre har en synsrest som gjør at de ikke trenger førerhund.

Hvordan kan man ellers gjenkjenne en synshemmet?

– Om man vil vise at man ser dårlig, kan man bruke hvit stokk, eller man kan bruke et jakkemerke med en person med stokk på.

For meg framstår det som svært risikabelt å begi seg ut i byen hvis du ikke kan se hvor du går …

– Når man har sett dårlig en stund, lærer man seg ulike teknikker som gjør at det er tryggere å gå ut. De som ser dårlig, har samme rett som andre til å bevege seg i byen vår.

Du har selv 10 prosent syn, så vidt jeg forstår. Hvordan arter det seg?

– Det du ser på 60 meter, ser jeg på 6 meter. I tillegg ser jeg mindre når jeg blir blendet.

Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Passet. Det er det som har tatt meg lengst. I tillegg er jeg jo heldig som bor i et land som Norge.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når folk jeg kjenner får til det de har satt seg som mål.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg likte godt Trond-Viggo Torgersen som forklarte komplekse ting om kroppen og sånn, på en god måte. Ellers kjente jeg flere andre med dårlig syn, som har gitt meg inspirasjon til å nå mine mål.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har det egentlig bra med meg selv. Gjør jeg eller sier jeg noe dumt, rister jeg det av meg, lærer av det, og går videre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg på togferie.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– At funksjonshemmedes rettigheter skal inn i menneskerettighetsloven.

Er det noe du angrer på?

– Skulle reist mer (med tog) og jobbet litt mindre, men det får jeg ta igjen når jeg blir pensjonist.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kunnskapsminister Tonje Brenna. Jeg har prøvd å få møtt henne lenge, og skulle gjerne snakket med henne om skolesituasjonen for synshemmede elever.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen