Biden hyller FN-styrkes ankomst i Haiti

Kenyanernes ankomst skjer nærmere to år etter at Haiti ba om øyeblikkelig bistand for å stanse de voldelige gjengene som kontrollerer fire femdeler av hovedstaden og har drevet hundretusener på flukt. I mai ble hovedflyplassen gjenåpnet etter at gjengene hadde tvunget den til å stenge i nesten tre måneder.

Det er noe uklart hva kenyanernes første arbeidsoppgaver skal bestå i. Voldelige bander kontrollerer hele 80 prosent av Port-au-Prince.

– Med sterk støtte fra USA ankom kenyanske styrker Haiti, og de begynner dermed en innsats som bringer med seg sårt tiltrengt avlastning for haitiere, sa USAs president Joe Biden i en uttalelse rett etter at de første kenyanerne ankom tirsdag.

Den elendige sikkerhetssituasjonen har store humanitære konsekvenser for befolkningen. FN anslår at 1,6 millioner av Haitis drøyt 11,6 millioner innbyggere er på randen av sult.

Plyndringen, volden og kampen om territorium har bare siden mars tvunget nesten 580.000 mennesker på flukt fra hjemmene sine i Haiti, ifølge FN-organisasjonen IOM.

Les også:Boligbobla vi snakker for lite om

Noen kan ønske dialog

For fire måneder siden gikk gjengene på offensiven mot statlig infrastruktur. De inntok flere politistasjoner og stormet Haitis to største fengsler – med den konsekvens at nærmere 4000 innsatte ble satt fri. Gjengene oppnådde et av sine viktigste mål – statsminister Ariel Henry gikk av i slutten av april.

En ny regjering er siden blitt utnevnt, men gjengvolden består. Eksperter mener man må ta tak i de sosioøkonomiske årsakene til volden i det lutfattige landet før det skal skje reell forandring. Noen av gjengene har også antydet at de ønsker dialog.

Kontroversielle kenyanere

Det er fjerde gang en utenlandsk militærintervensjon skjer i Haiti. Noen ønsker dem velkommen, mens andre minnes forrige FN-intervensjon i 2004–2017, som etterlot et stort kolerautbrudd og anklager om massevoldtekter.

Politi fra Kenya skal lede FN-styrken, men de skal få selskap fra politifolk fra Bahamas, Bangladesh, Barbados, Benin, Jamaica og Tsjad. Totalt skal styrken utgjøre 2500 politifolk og koste 600 millioner dollar (6,36 milliarder kroner) i året. FN har imidlertid kun fått 18 millioner dollar i donasjoner til oppdraget hittil, samt at USA har lovet ytterligere 300 millioner.

Valget av kenyansk politi er ikke ukontroversielt. Tirsdag har flere demonstranter blitt drept av politiet i Kenyas hovedstad Nairobi under demonstrasjoner mot kraftige skatteøkninger, hvilket heller ikke er første gang kenyansk politi anklages for grov vold og maktmisbruk.

Les også:Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også:SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)

Les også:Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)