Beregninger: Bøndene ligger an til å tjene 12.700 kroner mer i år

Det omfattende tallmaterialet ble offentliggjort fredag ettermiddag. Det danner grunnlaget for de kommende forhandlingene i jordbruksoppgjøret denne våren.

Arbeidet har vært ekstra krevende i år, ifølge seniorrådgiver Eva Øvren i Nibio – Norsk institutt for bioøkonomi.

– Det har vært et urolig og uoversiktlig bilde. Krig og tørke har skapt råvaremangel og panikk i markedet. Prisene på mange innsatsfaktorer har endret seg mye mer enn man kunne ha tenkt seg. Mye henger sammen med energisituasjonen, sier hun.

Økte 58.900 i fjor

Beregningene viser at bøndene i år ligger an til en inntektsvekst per årsverk på 12.700 kroner, tilsvarende 2,7 prosent, når effekten av jordbruksfradraget er medregnet. Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.

– I fjor var det veldig vanskelig å budsjettere. Mange av kostnadene som vi la inn i budsjettet for 2022 har vist seg å bli noen helt andre. Utfordringene med budsjettet for 2023 er nesten like store som i fjor. Tross den lange erfaringen vi har med dette arbeidet, er det svært vanskelig å si noe om framtiden når markedet er så ustabilt som nå, sier Øvren.

Starter 26. april

Jordbruksoppgjøret er årlige forhandlinger mellom staten og jordbruksorganisasjonene Norsk Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Jordbruket legger fram sitt krav 26. april, og staten skal etter planen svare med sitt tilbud 5. mai. Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet 16. mai.