Ber Norge sørge for trygge fluktruter: – Kommer igjen til å se folk som omkommer i Middelhavet

– Folk flykter mot Europa, vi er redde for at vi igjen kommer til å se et økt antall mennesker i desperasjon som omkommer i Middelhavet, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Organisasjonen understreker at det ikke finnes noen trygg mulighet for å komme seg lovlig til Europa – selv for personer med krav på beskyttelse. Det mener Westhrin Norge nå må gå foran og gjøre noe med.

– Hva er det som trengs for å lage trygge fluktruter til Europa?

– Norge må si at «dette vil vi sette våre beste hoder til». Vi må sette oss ned i EU og spørre «hvordan kan vi løse dette?». Ingen sitter med svaret i dag. Norge leter heller ikke etter det, men prøver å unngå å delta i debatten, mener Westhrin.

Hun etterlyser at spørsmålet reises i valgkampen.

Dagsavisen har kontaktet Utenriksdepartementet for kommentar på oppfordringen fra Norsk Folkehjelp, og får dette svaret fra statssekretær Audun Halvorsen (H):

– Situasjonen i Afghanistan er uavklart og alvorlig, og reiser mange spørsmål. Nå må vi håndtere situasjonen rundt de lokalt ansatte, og løse utfordringer knyttet til det. Vi har tett dialog med EU og EU-landene framover om situasjonen.

Kaotiske tilstander på flyplassen

Vestlige land har de siste dagene jobbet på spreng med å få hentet ut både egne innbyggere og afghanere fra Kabul. Samtidig har bildene av mennesker som klamrer seg til fly i bevegelse vekket sterke følelser verden over. Minst to mennesker falt i døden, og én død person ble senere funnet i hjulbrønnen til et fly.

– Dette gjør man ikke hvis man ikke er i fullstendig panikk. Vi vet ikke hva som skjer framover, men ingen gjør dette fordi de har lyst. Det er fordi man oppfatter å være i reell livsfare, og ikke ser noen andre muligheter, sier Westhrin om scenene fra flyplassen.

De siste dagene har mange forsøkt å ta seg inn til den internasjonale flyplassen i Kabul, og torsdag meldes det at tusenvis av mennesker står fast i et ingenmannsland mellom Talibans kontrollposter og amerikanske soldatenes skanse rundt flyplassen, ifølge NTB.

Taliban skal ha lovet fritt leide til flyplassen for «alle» sivile som ønsker å forlate landet. Amerikanske myndigheter sier torsdag at Taliban har brutt løftet om å la USAs afghanske allierte reise til flyplassen.

– Vi har fått meldinger om at Taliban holder igjen afghanere som ønsker å ta seg til flyplassen og forlate landet, sa viseutenriksminister Wendy Sherman, ifølge NTB.

Bekymret for afghanere framover

Vestlige land jobber nå med å masseevakuere titusener av afghanere som har jobbet for dem de siste årene. USA har mål om å evakuere 5.000-9.000 personer hver dag fra Kabul framover, men det er uvisst hvor lenge evakuering fra flyplassen kan foregå.

Biden har sagt at amerikanske soldater kan bli værende lenger enn august, mens Storbritannia har uttrykt bekymring for at USA skal trekke seg ut før andre land er ferdig med sin evakuering, ifølge The Guardian.

Henriette Westhrin mener personene som evakueres nå bare utgjør en liten andel av personene som har krav på beskyttelse, og at det vil bli mangel på trygge migrasjonsmuligheter når den amerikansk-beskyttede luftevakueringen avsluttes.

– Dem vi vet om at flys ut nå er våre egne borgere, og afghanere med familier som jobber for vestlige land i dag. Hva vil skje med dem som har kjempet for menneskerettigheter, likestilling og sekulære rettigheter, spør generalsekretæren.

Ruster seg for flere flyktninger

Det er ikke lett å komme seg ut av Afghanistan. Allerede før Taliban tok Kabul sist søndag kontrollerte de alle offisielle grenseoverganger. Utenfor de offisielle sonene, på den lange grensen til nabolandet Tadsjikistan, er det fortsatt et «stort, stort problem» med miner, forteller Westhrin.

– Det er en høyst reell fare dersom du beveger deg på utsiden av offisielle grenseoverganger, sier Westhrin.

Norsk Folkehjelp driver minerydding langs grensa til Tadsjikistan. Nabolandet har gjort seg klar for å motta 100.000 afghanske flyktninger. Så langt har få ankommet.

– Vi vet at presset på flyktningrutene, som før, kommer til å gå til Tyrkia og så videre til Europa, sier Westhrin.

Også Iran forbereder seg på innrykk av afghanske flyktninger, og setter opp midlertidige flyktningleirer på grensa.

Pakistan varslet tidligere i sommer at de allerede hadde tatt inn nok afghanske flyktninger. Over flere år har 1,5 millioner afghanere søkt tilflukt i landet.

EU vil unngå ny flyktningøkning

Sist tirsdag møttes EUs utenriksministre for å snakke om situasjonen i Afghanistan. EUs utenrikssjef Josep Borrell sier at kontakt med Taliban er nødvendig for å hindre humanitær krise og hjelpe dem som ønsker å forlate landet. Ifølge nyhetsbyrået Ap sa utenlandssjefen også at EU må jobbe for å hindre migrasjon i stor skala, og at det nå vil bli samtaler med transit-land.

Westhrin mener møtet viste det de fryktet mest: at EU er mest opptatt av å beskytte egne grenser.

– Første fokus er å hente ut egne EU-borgere og afghanere som har jobbet for dem, men de sier veldig lite om alle andre som nå vil leve i en veldig farlig situasjon, sier hun.

– Vi vet at landene i nærområdene allerede har tatt enorme belastninger, og det er land med små muskler økonomisk og ressursmessig til å håndtere enda flere flyktninger. Derfor burde det definitivt være et felles europeisk ansvar å skape trygge fluktruter, så folk kan søke beskyttelse i Europa.

Westhrin understreker at det selvsagt skal være vanlig asylbehandling, og at flyktningene skal ha dokumentert krav om opphold.

Millioner av afghanske flyktninger

Fra starten av 2021 og til nå har om lag 550.000 afghanere blitt flyktninger i eget land, opplyser FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Disse kommer i tillegg til de 2,9 millionene som allerede var internt fordrevne ved utgangen av 2020.

Utenfor landegrensene er det også nesten 2,5 millioner registrerte afghanske flyktninger. Flesteparten av disse befinner seg i Pakistan, mens Iran har tatt inn om lag 800.000 mennesker. I begge landene anslås det å være et stort antall udokumenterte flyktninger, skriver Reuters.

Tyrkia har også tatt imot mange.

De som nå flykter i frykt for represalier og undertrykkelse fra Taliban kommer på toppen av en flyktningsituasjon som har vart i mange år, forklarer seniorrådgiver for Asia, Torben Bjørke-Henriksen i Røde Kors.

– Veldig mange har måttet flytte på seg av ulike grunner, ikke bare konflikt, sier Bjørke-Henriksen.

Afghanistan er også rammet av naturkatastrofer.

– Det er nå tørke. Mange har flyktet fordi beitedyra dør, og de ikke har inntekt lenger. Andre har flyttet fordi korona har drevet dem fra inntektsgrunnlaget, sier Bjørke-Henriksen.

Stanser bistanden

Internasjonal bistand utgjør 75 prosent av det afghanske statsbudsjettet. Bistanden går blant annet til lønninger av for eksempel lærere, helsepersonell og byråkrater. Flere land stanser nå stat-til-stat-bistanden etter at Taliban kom til makta, det gjelder blant annet for EU. Det internasjonale pengefondet (IMF) holder også igjen midler.

Det er uklart hva som kommer til å skje med den internasjonale bistanden på sikt – og dermed også Talibans mulighet til å opprettholde statlig drift på dagens nivå. Bjørke-Henriksen i Røde Kors levner liten tvil om at den totale bistanden kommer til å minke. Seksjonsleder for Midtøsten, Asia og Latin-Amerika, Margrethe Volden i Kirkens Nødhjelp, er enig.

– Økonomien har på mange måter vært i fritt fall de siste årene, og det har vært mindre pengestrøm inn i landet etter 2013, med den gradvise nedtrappingen av internasjonal tilstedeværelse, sier Volden.

– Dette vil nok forbli en ekstremt krevende humanitær situasjon, selv uten Taliban-overtakelsen, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen