Nyheter
Barnehagestreiken: - Kan kutte pensjonen med titusener årlig
Fra mandags morgen er det streik i 27 private barnehager i Rogaland. Pensjon er det store stridstemaet, og det er snakk om pensjonsforskjeller som kan utgjøre mellom 14.000 og 20.000 kroner årlig for de ansatte.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Det er synd vi ikke blir møtt på noe så viktig som pensjon. AFP vil sikre oss fleksibilitet til både å bytte arbeidsplass og få en forutsigbar pensjonstilværelse. I dag betaler vi mer inn til pensjonsordningen enn de i kommunal sektor, men uten å oppnå bedre pensjon i andre enden, sier Anne Jorunn Risvoll, tillitsvalgt i Lervig Brygge Barnehage, da RA møter henne utenfor Fagforbundets lokaler i Bakergata.
Læringsverkstedet Lervig Brygge Barnehage er én av 18 private barnehager i Stavanger og Sandnes som streiker fra mandag 17. oktober. Legger vi til streikende barnehager på Karmøy, er vi oppe i totalt 27 barnehager i streik i Rogaland. Fra torsdag ventes ytterligere fem barnehager å streike.
Bakgrunnen for streiken er at det ble brudd i forhandlingene mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og Private Barnehagers Landsforbund (PBL), hvorav sistnevnte er på arbeidsgiversiden og de øvrige representerer arbeidstakerne. Fagforeningene mener PBL har lovet overgang til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) fra og med neste år, men dette løftet avviser PBL.
I denne videoen forklarer Fagforbundet hva uenigheten mellom dem og PBL består i:
Risikerer betydelig pensjonskutt
Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet, har gjort en enkel beregning på hva det vil innebære at pensjonssparesatsen settes ned fra sju til fem prosent, som er den reduksjonen streiken dreier seg om.
– Dersom vi tar utgangspunkt i en person som jobber i 40 år og tjener om lag 450.000 kroner, vil forskjellen i pensjon fra 67 år utgjøre mellom 14.000 og 20.000 kroner hvert år av pensjonistlivet. Videre er forskjellen med å få livsvarig AFP enda mye større, kanskje om lag 40.000 til 50.000 kroner i året ved 67 år for noen på dette lønnsnivået, sier Fuglevaag til RA.
– For den enkelte vil forskjellene selvsagt være avhengig av lønnsnivå gjennom yrkeslivet, hvor lenge vedkommende jobber og ikke minst hvordan den opptjente pensjonskapitalen blir regulert i løpet av opptjeningstiden, legger han til.

I dagens barnehagepensjon har den enkelte ansvar og risiko for om avkastningen blir god eller dårlig. En sammenligning mot offentlig sektor blir derfor feil, fordi der er reguleringen garantert, ifølge Fuglevaag. Det at de ansatte selv har risikoen, skal betales med at en mulig fordel skal tilfalle dem.
Utdanningsforbundet skriver på nettsiden sin at det haster å innføre ny pensjonsordning. For hvert år Fellesordningen med livsvarig AFP blir utsatt, vil nemlig stadig flere ansatte miste rettigheter til denne ordningen for alltid. Ansatte i PBL-barnehager vil heller ikke kunne bytte jobb til en kommunal barnehage, eller omvendt, uten at de står i fare for å miste rettigheter knyttet til en livsvarig AFP-ordning, ifølge dem.
– Ikke gitt løfter
Fagforbundet har vist RA flere møteprotokoller hvor det står at fagforeningene og PBL hadde «et mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % innskudd fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023». Det er dette løftet Fagforbundet mener PBL har brutt når de nå tilbyr tre prosent som sin andel av pensjonssparingen til de ansatte i private barnehager.
– Vi reagerer sterkt på Fagforbundets påstander om pensjonsordningen og løftebrudd fra vår side. Det er riktig at vi har hatt felles intensjoner om å jobbe videre med pensjonsordningen vi har, men det er ikke gitt løfter fra vår side om fellesordning for AFP, slik motparten hevder, sier Marius Iversen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i PBL, til RA.
Ifølge Iversen har de hatt mål om fem prosent pensjonsinnskudd fra arbeidsgiver, men Stortingets vedtak om kutt i finansieringen av private barnehager har endret forutsetningene for å nå dette målet, og viser til følgende i en møteprotokoll fra 2020:
«Partene ble ved mellomoppgjøret i 2019 enige om å jobbe sammen mot kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager – og vil sammen følge dette opp videre etter årets forhandlinger. Ved vesentlige endringer i barnehagenes rammebetingelser, herunder varslet kutt i pensjonstilskudd, vil dette kunne true nivået på Barnehagepensjonsordningen».
– Ansatte i PBL-barnehager har gjennomgående konkurransedyktige vilkår når det gjelder både lønn og pensjon, sammenlignet med andre i barnehagesektoren. Og sånn skal det også være, særlig i en sektor med offentlig finansiering, sier Iversen.

– Kunne ført til massenedleggelser av barnehager
Iversen i PBL framholder at det er en dramatisk økonomisk situasjon i sektoren etter kutt i tilskudd og økt forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager.
– Grunnen til at det nå er brudd i forhandlingene, er at fagforeningene kom med svært omfattende og urealistiske krav til pensjon. Kravene ville påført våre medlemmer 1,6 milliarder kroner i økte kostnader utover det som er forventet lønnsutvikling i år. Det ville sendt mange av våre medlemmer rett i skifteretten, og det kan vi selvsagt ikke risikere, sier Iversen.
– Private barnehager får heller ikke full kompensasjon for pensjonskostnadene sine fra stat og kommune. Mer enn halvparten av de private barnehagene får i år ikke dekket sine reelle pensjonskostnader, og for mange barnehager er det snakk om flere hundre tusen kroner i kostnader som ikke dekkes. Dette er fagforeningene kjent med, og det er veldig spesielt at de i denne situasjonen kommer med krav som vil føre til økte kostnader på et nivå som kan forårsake massenedleggelser, sier Iversen videre.
Geirmund Jor, nestleder i informasjonsavdelingen til Fagforbundet, mener at de private barnehagene får et tilskudd til driften på minst ti prosent av lønnsmassen. I de aller fleste tilfellene vil dette være tilstrekkelig til å dekke kostnadene til pensjonsordningen de har avtalt og som de nå krever innfridd.
– På toppen av dette har barnehager med høyere kostnader mulighet til å søke om å få dekket slike ekstrakostnader. Det vil sikker være unntak, siden dette henger sammen med, blant annet, alderssammensetning av de ansatte i barnehagen og historiske kostnader. Derfor mener vi det riktige ville være at barnehagene får dekket kostnader til pensjon etter hva dette faktisk koster, sier Jor til Rogalands Avis.
Iversen i PBL sier de er klare for å gjenoppta forhandlingene med fagforeningene når forutsetningene ligger til rette. De håper at streiken ikke varer lenge, men bekrefter at på nåværende tidspunkt er det ikke formell kontakt mellom partene.
– Dette er ikke en god dag i privat barnehagesektor. Det er beklagelig at det er streik, og vi er lei oss for at dette rammer barn i barnehagene og foreldrene deres, avslutter Iversen.