Barn utgjør over 30 prosent av mineofrene i Myanmar

Landminer har vært forbudt i de fleste land siden FNs minekonvensjon ble underskrevet i 1997. Men i Myanmar er realiteten en helt annen. Landet signerte aldri traktaten. Etter at militærjuntaen tok makten i landet i 2021, har bruken av landminer skutt i været. Begge sider i konflikten benytter seg av våpnene, noe som fører til høye dødstall blant sivile.

390 personer ble ofre for landminer og ueksplodert ammunisjon i Myanmar i 2022. Det er en økning på 37 prosent fra året før, ifølge tall fra Unicef. 102 personer mistet livet, og 288 ble skadd. Barn utgjør 34 prosent av ofrene, noe som er en økning fra 26 prosent i 2021.

Eksperter hevder at økningen av landminer i Myanmar er den største man har sett noensinne, ifølge AP. Årsaken er problemer med overvåking og få rapporter om hvor mange det er. Ingen myanmarere er immune mot landminer lenger. I løpet av de siste to årene er det blitt utplassert store mengder miner i alle landets stater, bortsett fra i hovedstaden Naypyidaw.

Rammer ofte unge

– Jeg må være her for å tjene penger. Dette er familiens gård, sier en 47 år gammel far fra Shan-staten AP har snakket med. Han ønsker å være anonym for å beskytte seg selv og sin familie.

Han mistet døtrene sine i mars 2021. De to jentene skulle høste søtpoteter da han hørte et smell på åkeren. Han skyndte seg bort for å hjelpe, men så at de begge hadde mistet livet momentant. Smellet ble forårsaket av en mine som gikk av.

På den andre siden av landet, i Chin-staten, utløste en 20 år gammel bonde en landmine på sin egen åker.

– Eksplosjonen slukte meg. Alt rundt meg ble dekket av røyk. Jeg trodde jeg skulle dø, og jeg kunne se bein. Høyrefoten min ble helt ødelagt helt ned til ankelen. Hele kroppen min var varm, som om jeg sto i brann, sier han.

Han ble innlagt på sykehus i 18 dager. Beinet hans ble amputert om lag ti centimeter under kneet.

Da en treåring ble skadd i en mineulykke i en liten landsby i det sørlige sentrale Myanmar, ble moren tvunget til å reise flere titalls kilometer på motorsykkel og båt for å finne hjelp.

En liten klinikk ga førstehjelp og morfin. Ved en annen klinikk sønnen kom til, fikk han bandasje og blodoverføring. På sykehuset ble guttens bein amputert. Til slutt ble sykehusregningen det seksdobbelte av familiens månedslønn på 400.000 myanmarske kyat, tilsvarende 1.960 norske kroner. Gutten snakker ofte om hendelsen og ønsker seg beinet sitt tilbake.

Bruker brutale metoder

En analyse gjennomført av AP, finner at militæret, kjent som Tatmadaw, bruker sivile som menneskelige skjold. De sivile blir tvunget til å gå foran troppene for å utløse potensielle miner som ligger i veien. Tatmadaw har sprengt hjem, landsbyer, kirker, gårder, telefontårn og kinesiskstøttede olje- og gassledninger.

Militæret har tidligere innrømmet å ha brukt miner, men har ikke svart på listen med spørsmål fra AP.

– Å forlate en aktivert mine er det samme som å slippe ut et monster. Miner har ikke venner eller fiender. Til og med en pistol skyter bare i den retningen man peker den, sier en 26 år gammel avhopper fra militæret. Han jobbet tidligere som sjef for kampingeniører.

Frykter for barna

Ifølge rapporten Landmine Monitor var Myanmar og Russland de eneste statene med dokumentert ny bruk av landminer i 2022. Selvstendige væpnede grupper har også brukt miner i fem land i 2022, inkludert regjeringsmotstandernes styrker i Myanmar.

– Landminer og ueksplodert ammunisjon har vært et vedvarende problem i Myanmar i mer enn fire tiår. Problemet har vokst eksponentielt siden militærjuntaen tok over makten, med mer bruk av landminer i flere deler av landet, sier Kim Warren, en landmineekspert fra FN som overvåker forholdene i landet.

Eksperter konkluderer med at det totale antallet omkomne kan virke lite med tanke på landets 56 millioner innbyggere. Men de sier samtidig at den raske økningen er bekymringsfull, særlig på grunn av den lave andelen rapporterte tilfeller. Gruppen ekspertene er mest bekymret for, er barna. Mange av dem vet ikke hva en landmine er eller hvordan den ser ut, og det er eksempler på barn som har plukket dem opp og lekt med dem.

Ifølge FN er de fleste barn tatt ut av skolen rundt om i landet. Voldelige hendelser har drevet 1,2 millioner mennesker fra sine hjem.