Åtte av ti filmkroner til Oslo-området

Tall fra Norsk filminstitutt (NFI) viser at 85 prosent av midlene de delte ut i 2014 gikk til produksjoner i regi av selskaper plassert i Oslo og Akershus.

– Dette signaliserer at man bør bo i Oslo-regionen for å få støtte fra NFI, og det gjør at de regionale filmfondene og sentrene blir stadig viktigere, sier Ingvild Bjerkeland, stipendiat ved Høgskolen i Lillehammer.

LES OGSÅ: Vil trenge filmnødhjelp også i 2015

Næringspolitikk

Bjerkeland jobber i disse dager med en doktorgrad om hva satsingen på regionene har betydd for norsk film. Hun legger fram noen av funnene sine i en artikkel i den nyeste utgaven av Norsk Kulturpolitisk Tidsskrift som lanseres i dag under forskerkonferansen om kulturpolitikk i Bø. Og timingen er god: I disse dager foregår en total omstrukturering av de regionale filmfondene, som konsekvens av regjeringens filmmelding.

Bjerkeland har sett på utviklingen av den regionale satsingen fram til i dag.

– Filmsentrene har en rolle som handler om å bygge kompetanse og utvikle talenter, og de er viktige innen produksjon av dokumentar- og kortfilm. De har en ikke-kommersiell agenda, mens filmfondene er eksempler på at vi tenker på filmpolitikk mer som næringspolitikk enn før. Dette så vi først i stortingsmeldingen fra 2007, og i den nye meldingen som kom før sommeren har dette blitt enda mer sentralt, sier Bjerkeland.

Regionaliseringen av filmproduksjonen er ikke unikt for Norge. Dette er en del av en prosess som har funnet sted over hele Europa, med unntak av Storbritannia, forteller Bjerkeland.

– Det finnes over 200 regionale filmfond i Europa som totalt bidrar med 500 millioner euro årlig. Norge er en del av samme tendens vi ser i Tyskland, Italia og Frankrike.

– Det som går igjen i alle land er målsettingen med å snakke om at regional filmsatsing kan skape flere arbeidsplasser og økt turisme. I så måte kan vi kanskje snakke om en mer kommersiell retning for europeisk film. Dette er nytt med tanke på at man i europeisk film har snakket lite om filmindustri, og mer om det kulturelle aspektet, sier Bjerkeland.

LES OGSÅ: Slik bør Widvey styre norsk film videre

Slår seg sammen

Filmfondene, som vi har seks av per dags dato, hvorav fem får statlig støtte, skal slås sammen til to eller tre fond, ønsker kulturministeren.

Den statlige finansieringen av filmfondene, som har som mål å generere både regionale og private midler til filmprosjekter, har vært en prøveordning som utløper ved nyttår. Nå ligger det an til at fylkene i Nord-Norge vil etablere ett fond, at fondene på indre Østlandet og i Midt-Norge går sammen, og for vestlendingene kan det bli et samarbeid mellom Bergensfondet Fuzz og Filmkraft Rogaland.

– Fondene har gitt norsk film mer mangfold, og mer penger til film, da de har tiltrukket seg private midler, men også midler fra kommuner og fylkeskommuner, som nå ser på film som en måte å heve interessen for regionen, sier Bjerkeland.

Hun viser til eksempler på filmer som «Trolljegeren», «Nokas», «Varg Veum»-filmene og den ferske «Bølgen» som eksempler på filmer med regional støtte.

– Midlene går også i større grad til sjangerfilmer, som vi har fått mer av på grunn av denne satsingen, sier Bjerkeland.

Hun har intervjuet ledere for både sentrene og filmfondene, og er ikke negativ til at fondene nå tvinges til å slå seg sammen.

– Det sier seg selv at det er begrenset hvor mange fond det er plass til i en liten filmnasjon som Norge, men to blir for lite, mener Bjerkeland.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Suksess i Bergen

Som Dagsavisen har omtalt tidligere har utredningen fra Ideas2evidence, som Kulturdepartementet bestilte før de la fram filmmeldingen, konkludert med at fondene har hatt svært ulikt hell med å generere private midler. I snitt har hver statlig krone generert 2,66 kroner i kommunale og private midler, og filmfondet Fuzz i Bergen har særlig stått for mye av de private bidragene.

– I Bergen har de lykkes med å appellere til investorer med tilknytning til byen, og som kan se verdien av å investere i Bergens-filmer selv om det ikke nødvendigvis betyr stor avkastning, sier Bjerkeland.

Slik blir de nye filmfondene

Filmfondene er i full gang med å planlegge sammenslåinger.

– Vi er i dialog med Fuzz i Bergen, og arbeider med formål om å skape ett regionalt fond på Vestlandet, sier daglig leder i Filmkraft Rogaland, Elisabeth Dahl til Dagsavisen. Fuzz har også sagt til Bergens Tidende at de vil utvide området til å gjelde hele sørkysten av Norge.

13. august ble Filminvest Midt-Norge enig med Film3 om å slå seg sammen, og fylkene i Nord-Norge har også kommunisert at de ønsker å danne ett Nordnorsk filmfond. FilmCamp, fondet for Troms som har fått kritikk for sin håndtering av økonomi, opplyser til Dagsavisen at de ikke er en del av dialogen, men at de trolig vil fortsette som et rent regionalt støttet filmfond.

– Vi har bidratt med 55 millioner kroner til norsk film, men bransjen har ikke villet ha oss, sier direktør Kjetil Jensberg.