Ap-politiker fikk hjerteinfarkt: – Glad jeg var modig nok til å ringe 113

Tidlig mandag morgen hadde Øyvind Jacobsen (47) en løpeøkt på treningssenteret. Da han kom hjem, kjente han ubehag og smerter i hjertet.

– Heldigvis var jeg modig nok til å ringe 113, som kanskje er noe menn kvier seg for å gjøre. Jeg er glad jeg ringte. Ellers kunne jeg nok ikke skrive den meldingen på Facebook, sier Jacobsen til Rogalands Avis.

Meldingen Jacobsen sikter til er meldingen han skrev på sin egen Facebook-profil tirsdag ettermiddag. Her fortalte Jacobsen at han var innlagt på Stavanger universitetssjukehus (SUS), og at han har vært gjennom en hjerteoperasjon etter hendelsen mandag morgen.

«Ryktene går, så tenkte det var greit å legge ut en melding om at det går bra. En altfor sjelden treningsøkt mandag satte fart i noen hjerteproblemer som tydeligvis lå latent hos meg, og jeg måtte i hui og hast med ambulanse til SUS for umiddelbar operasjon. Dramatisk er ikke en tabloid beskrivelse.

Takket være fantastisk kirurg, sykepleiere og leger så har det likevel gått veldig bra, ifølge fagfolkene. Eksepsjonelt bra, selv om et hjerteinfarkt i så ung alder vil få sine konsekvenser resten av livet», skriver Jacobsen.

Jacobsen, som er kjent som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Stavanger, speaker for Viking på SR-Bank Arena og ildsjel i fotballmiljøet for Brodd, roser SUS-ansatte, leger og sykepleiere:

«Jeg er så takknemlig for velferdsstaten og de ubeskrivelig dyktige og viktige folkene som passer på oss døgnet rundt».

Episoden satte en støkk og ga ham en påminnelse om hvor skjørt livet er.

Han oppfordrer andre til å ikke nøle om å ringe etter hjelp dersom de kjenner at noe er galt.

– Ikke nøl. Jo raskere du får hjelp jo bedre, sier Jacobsen.

Hjertelege Ørn: – Dette må du tenke på

Under oppholdet på SUS har Jacobsen fått god oppfølging av hjertelege Stein Ørn, som var med og åpnet forskningssenteret Needed i Sandnes i september 2021.

Hjertelegen, som også er sykkelstjernen Alexander Kristoffs stefar og mangeårige trener, sammenligner hjertet med en bil når han beskriver farene for hjerteproblemer og hva man kan gjøre for å forhindre det

– Problemer med hjertet henger sammen med kolesterolavleiringer i blodårene. Det er det samme som skjer når en bil ruster. Inni blodårene har vi en hinne. Denne hinnen fungerer som lakken på en bil. Når hinnen sprekker, trenger kolesterolet igjennom. Da begynner vi å «ruste», forklarer Ørn overfor RA.

Hva som bestemmer hvor fort rustingen skjer, avhenger av to faktorer.

– Den ene er produsenten av bilen, dine foreldre. Genene du har arvet bestemmer hvor sterk lakken er før kolesterolet trenger igjennom. Det andre er alder. Disse to faktorene kan vi ikke gjøre noe med, fastslår Ørn, før han kjapt går videre:

– Det vi kan gjøre noe med, er å forsinke denne prosessen – og forlenge livene våre. Stikkordet her er fysisk trening. Det styrker lakken på innsiden av blodårene. Trening gjør også at kolesterolet som allerede er i blodårene forkalkes bort, slik at blodårene ikke blir tette.

Treningen kan ikke forhindre at «bilen ruster», men den fysiske aktiviteten forlenger livet og forhindrer «større rustskader», sier hjertelege Ørn.

Farlig å trene?

– Mange har nok nyttårsforsetter om et bedre og mer aktivt liv. Kan det også være farlig å trene?

– Når man trener, trenger hjertet mer blod. Om blodårene er trange, hindrer det blodtilførselen. Det kan gi problemer. Men når man trener, utvider man også blodårene. I året er det rundt 60 personer som får hjertestans under trening, mens det er 3600 som får hjertestans utenom trening, svarer Ørn.

Trening kan også gi signaler om hjerteproblemer tidligere enn om man ikke trener.

– Et tegn på at blodårene er tette er om du merker at ytelsen din på trening går ned. At du får dårligere kondisjon. Et annet tegn er at du får vondt i brystet, ubehag, under hard trening, sier Ørn.

– Dersom man ikke har trent på en stund vil jo ytelsen være dårligere uansett?

– Alle som begynner å trene igjen må øke intensiteten gradvis. Da får blodårene tid til å utvide seg og hjertet tilpasser seg. Man skal ikke begynne rett på høy intensivitet, advarer Ørn.

– Ta ting rolig i starten. Etter hvert som du over tid øker intensiviteten, men likevel merker at du «ikke er der du skal være», kan du reflektere rundt hvorfor det er slik og ikke formen blir bedre. Grunnen kan være et tette blodårer, sier Ørn.

Gjennom forskningssenteret Needed i Sandnes, forsker Ørn for å finne redskaper som både kan redde liv og øke prestasjonen til idrettsutøvere og mosjonister.

– Det handler om å finne redskaper som kan måle hvordan den enkelte kan trene best mulig – at man får best effekt – samtidig som man ikke overbelaster, forklarer Ørn.