Ap og Sp om statsbudsjettet: – Det er stort rom for forbedringer

Slik var situasjonen i Stortinget tirsdag, da Solberg-regjeringen la fram sitt aller siste statsbudsjett. Rett etter at avtroppende finansminister Jan Tore Sanner (H) hadde holdt sin siste finanstale, sto den påtroppende regjeringens representanter klare i vandrehallen for å si at dette budsjettet klødde de i fingrene etter å endre på.

De innrømmet at de har knapt med tid, men at de likevel gjør sitt ytterste for at folk skal merke at det har kommet en ny regjering. Fristen for å bli ferdig med dette arbeidet er 10. november, ifølge Sps finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik, som var klar i sin tale:

– Det er viktig at vi i den knappe tida vi har med arbeidet med neste års budsjett, likevel setter spor. Vi må få vist en vilje til ny kurs på viktige områder, sa Gjelsvik til Dagsavisen.

– Nå legger vi snart fram en plattform som viser tydelig hva vi vil med Norge de neste fire årene. Vi vil umiddelbart starte arbeidet for å vise at vi allerede i statsbudsjettet for neste år har begynt arbeidet med å justere kursen.

Ser på skatten

Gjelsvik innrømmet samtidig at det er «begrenset hva vi får gjort», og at det er på lengre sikt Sp håper å få endret Norge betraktelig, særlig med tanke på skatt.

– Det er mye jeg kunne tenke meg å endre på. Etter åtte år med en regjering som har bidratt til å øke forskjellene mellom folk, og som har bidratt til øke forskjellene mellom ulike områder i landet, så blir det mye å endre på i årene som kommer, sa Gjelsvik.

– Dette både for å redusere forskjellene mellom folk, og sørge for en politikk som ser hele Norge. Ser vi på fordelingstabellen på skatt, så er det nok en gang slik at det er de som de har de høyeste inntektene og de høyeste formuene som får de største skattekuttene, sier Gjelsvik.

– De har heller ikke kalkulert inn effekten av de avgiftsøkningene som ligger i budsjettet, hvilke konsekvenser det har for folk, og for bedrifter og næringer rundt om i Norge. Alle de tingene der er det utrolig viktig at vi går inn i nå, slik at vi vet hvordan vi skal innrette vårt budsjett som skal komme om veldig kort tid, sa Gjelsvik, som likevel tok til orde for en ansvarlig holdning.

Den nye regjeringen vil ikke endre bare for å endre, men gå nøye igjennom den avtroppende regjeringens forslag.

– Vi skal selvsagt bidra til å justere budsjettet på viktige punkt, men samtidig skal vi ha en ordentlig gjennomgang av ulike forslag og at det faktisk er nøye gjennomtenkt, slik at man ikke sitter igjen med effekter man ikke overskuet og som fikk uforutsette konsekvenser. Slik denne regjeringen har gjort gang etter gang, hevdet han.

– Rom for forbedringer

Aps nestleder og finanspolitiske talsperson Hadia Tajik var mer sparsom med sine kommentarer, og ville vente til etter at den nye regjeringen har tiltrådt før hun kommenterer detaljer og «enkeltheter» i Jan Tore Sanners siste budsjett.

– Vi kommer til å gå grundig gjennom detaljene, og så må nesten en ny regjering få tiltre før man kommenterer detaljene for budsjettet for 2022. Det vi er opptatt av, er å sette en ny kurs for Norge som er mer rettferdig for vanlige folks lommebok, sa Tajik.

– Men det er stort rom for forbedringer! Det er helt sikkert noe i dette budsjettet som det går an å snakke pent om, men det har jeg ikke sett ennå, spøkte Tajik, som virket mer optimistisk enn Gjelsvik på hva en ny regjering får gjort i løpet av noen høstuker.

– Vi har sett ved tidligere regjeringsskifter, som det i 2005, at det går an å velge en tydelig ny kurs, sa Tajik, og tenkte blant annet på en større påplussing Jens Stoltenbergs regjering gjorde til kommunene like etter at de hadde tiltrådt.

– Dette klarte man på noen uker, sa Tajik til den fremmøte pressen i vandrehallen.

SV: – I samme leia

Både Ap og Sp må som kjent gjøre opp sine budsjetter med Stortinget, og da i første omgang med SV. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er ikke imponert over utgangspunktet, altså Solberg-regjeringens budsjett.

– Dette er et borgerlig budsjett som fortsetter i den samme leia som den borgerlige regjeringen har gjort i de siste åtte årene. Det er skattekutt for landets aller rikeste, det er utilstrekkelige utslippskutt og man videreføre de store velferdskuttene som dagens regjering har stått for i mange år, sa hun, og sa seg likevel fornøyd med at regjeringen vil øke CO₂-avgiften på 28 prosent.

– De går i riktig retning på miljøavgifter, og har tatt opp i seg noe av SVs forslag om en form for grønn folkebonus, der økningen i miljøavgifter tilbakebetales til folk flest. Men det er for svakt på klima totalt sett, og regjeringen lener seg ensidig på miljøavgifter men glemmer å bruke de store pengene på å omstille Norge vekk fra en oljenasjon til å bli en klimanasjon, mente Kaski.

– SV ønsker et budsjett som reduserer de økonomiske forskjellene i Norge. Da må vi ha en helt annen skatteprofil enn dette her. Vi må øke innsatsen på klima og omstilling i Norge. Der er det mye som må gjøres, blant annet å omstille industrien vår i en grønnere retning. Så nå skal SV gå i gang med å lage vårt alternative budsjett og vil der vise våre prioriteringer.

På beina igjen

Avtroppende finansminister Jan Tore Sanner virket fornøyd med sitt siste statsbudsjett, og brukte mye av talen sin på å fortelle hva regjeringen har fått til de siste åtte årene. Ikke minst slo han fast at regjeringen har begynt å få norsk økonomi på beina igjen etter pandemien.

– Norsk økonomi er ute av krisen. Halvannet år etter at vi måtte stenge samfunnet, har vi tatt hverdagen tilbake. Med samarbeid og handlekraft har vi håndtert det bratteste økonomiske fallet siden 2. verdenskrig. Vi lyktes bedre enn de fleste. både når det gjelder helse og økonomi, sa Sanner, som sto inne for alle krisebevilgninger, men at han nå varsler mer «normale» statsbudsjetter i årene framover, med tøffere prioriteringer og mindre handlingsrom.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Hanne Mauno

Journalist i Dagsavisen