– Ap mangler troverdighet

– Dette viser at Ap ikke har forståelse for hva det vil si å være en liten eller mellomstor bedrift i Norge i dag, sier Inger Lise Blyverket, som er direktør for politikk og forhandlinger i hovedorganisasjonen Virke.

Hun lar seg ikke imponere over forslaget fra Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg som Dagsavisen omtalte tidligere denne uka. Utvalget ønsker å gjøre dagens avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) mer forpliktende ved å pålegge IA-bedrifter å betale for å sende ansatte som sliter med helsa på etter- og videreutdanningskurs.

Les også: Varsler ny avtale: – Folk blir syke av å ikke henge med på jobb

Vil snakke om sykelønn

Blyverket er enig med utvalgsleder Arild Grande (Ap) i at det er behov for kompetanseheving i arbeidslivet, men mener det er feil å legge byrden på bedriftene. Hun reagerer også på at Ap avviser å gjøre endringer i sykelønnsordningen for å få ned sykefraværet.

– Forslaget fra Ap kommer parallelt med at de nekter å diskutere sykelønnsordningen, som vi vet at mange bedrifter er opptatte av. Samtidig vil de legge en ekstra byrde på arbeidsgiverne. Det Ap sier er ikke troverdig og vil føre til en svakere oppslutning om IA-arbeidet, sier Blyverket.

Saken fortsetter under bildet.

Arild Grande leder Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg, som snart skal levere sine forslag til hvordan Ap bør fornye sin arbeidslivspolitikk. Ett av forslagene er å gjøre IA-avtalen mer forpliktende. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Hun berømmer samtidig Høyres Heidi Nordby Lunde (H), som nylig oppfordret sitt eget parti til å ta debatten om sykelønnsordningen innen neste stortingsvalg.

– Lunde stikker fingeren i jorda og går inn i den debatten mange ikke tør å ta. Når Ap avviser sykelønnsdebatten, går rullegardinen ned for mange bedrifter.

Les også: – Sykmelding, nei takk!

Lunken til fornyelse

Foruten utgifter til sykelønn, påpeker Blyverket at bedriftene allerede i dag tar mye av regningen for etter- og videreutdanning og annen kompetanseheving for ansatte.

– En god del av de langtidssykemeldte er ikke sykemeldte av helsemessige årsaker, men fordi de mangler kompetanse til å fortsette i jobben. En liten bedrift kan ikke nødvendigvis ta ansvar for å tilføre dem den kompetansen de trenger for å være attraktive på en annen arbeidsplass. Den mekanismen må vi se på hvis bedriftene skal fortsette å bidra i spleiselaget, sier Blyverket, som også er lunken til en fornyelse av IA-avtalen.

– Vi har behov for et trepartssamarbeid om økt arbeidsdeltakelse, men vi må se bredere på det enn innenfor rammene av dagens IA-avtale. Vår erfaring etter 17 år med IA-avtalen er at bedrifter opplever den som byråkratisk og at Nav ikke altid har kapasitet til å stille opp overfor små og mellomstore bedrifter med de virkemidlene som er lovet gjennom avtalen.

Les også: Her er 1 av 2 jobber fortsatt deltid

Vil heller snakke om IA

Ap-utvalgets forslag handler ikke om sykelønn, svarer utvalgsleder Arild Grande.

– Fremfor å utelukkende diskutere kutt i rettigheter bør vi utvikle IA-avtalen til å bli bedre. Vi mener det er viktig å koble helse og kompetanse for å motvirke at folk faller ut av arbeidslivet. Hvordan retten utformes og hvor mye av finansieringen staten skal ta bør naturlig nok diskuteres mellom partene i arbeidslivet. Det er også grunnen til at temaet hører hjemme i IA-avtalen, sier han.

Ifølge Grande vil det også styrke bedriftenes konkurransekraft dersom ansatte gis rett til kompetanseheving.

– Det vil også bidra til at færre faller ut av arbeidslivet som følge av at de ikke lenger føler de mestrer oppgavene på jobben. Det virker rart at Virke avviser å se på koblingen kompetanse og inkluderende arbeidsliv, for jeg har inntrykk av at de ønsker å jobbe for å styrke sine medlemmers konkurransemuligheter.