Anslår prisveksten for 2024 til 4,1 prosent

I februar leverte Teknisk beregningsutvalg sin rapport før tariffoppgjøret. Et nøkkeltall der er hva de anslår prisveksten for i år å bli.

LO har krevd at året lønnsoppgjør skal gi reallønnsøkning, altså at lønningene skal stige mer enn prisene. Derfor er det helt avgjørende for lønnsoppgjøret hva anslått prisvekst er.

I februar anslo TBU prisveksten for 2024 til å bli 4,1 prosent. Men det var heftet stor usikkerhet til tallet, så de varslet at de ville levere en ny prognose i mars.

Tirsdag kom denne prognosen, og TBU står på sitt: Anslått prisvekst for 2024 er fortsatt 4,1 prosent.

– Siden sist peker endringer i kronekurs og energipriser mot en litt høyere prisvekst, mens prisveksten i februar ble lavere enn lagt til grunn i foreløpig rapport, skriver TBU i en pressemelding.

De skriver at anslaget fortsatt er usikkert.

– Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst, skriver utvalget, som ledes av SSB-direktør Geir Axelsen.

Det er det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) som står for anslaget. De er et partsammensatt ekspertutvalg som skal lage faktagrunnlaget for lønnsoppgjøret, sånn at alle er enige om hvilke tall som ligger til grunn når partene i arbeidslivet skal forhandle lønnsutviklingen vår for i år.

Krever reallønnsvekst

LOs representantskap vedtok tidligere i vinter at de krever reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør etter flere år med reallønnsnedgang bak seg. Det betyr at lønnsveksten i år må bli høyere enn prisveksten for at kravet skal bli innfridd. Kroner og øre skal være hovedtemaet for årets tariffoppgjør.

Tallene fra TBUs foreløpige rapport fra februar viser også at industrien i Norge hadde et svært godt år i 2024. Lønnskostandelen, altså andelen av bedriftenes verdiskaping som tilfaller arbeiderne, lå på rekordlave 71,6 prosent. Vanligvis pleier den å ligge på rundt 80 prosent.

– Vi jobber ikke for at arbeidsgiverne skal legge all verdiskaping i madrassen eller ta med seg penga til Sveits. Men nok en gang er det noe av det som har skjedd det siste året. Eierne har dratt av gårde med mer av verdiskapingen, og lagt mindre igjen i lønningsposen til de ansatte, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i februar.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Strekk i laget

NHO har på sin side advart mot at selv om det går bra i industrien er det andre bransjer i det private næringsliv som sliter, særlig bygg- og anlegg.

– Det er fortsatt stort strekk i laget. Mange bedrifter går godt, mens andre sliter tungt. Det understreker viktigheten av en god balanse mellom sentrale og lokale forhandlinger som gir muligheter for tilpasninger til den enkelte bedrifts økonomiske situasjon, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO da de nylig vedtok sitt forhandlingsutgangspunkt i forkant av tariffoppgjøret.

NHO har ikke lovet at kravet om reallønnsvekst kan innfris.

Lønnsoppgjøret starter med kravoverlevering 18. mars. Det er Norsk Industri og Fellesforbundet som starter ballet med å forhandle industrioverenskomsten. Lønnsramma de kommer fram til der vil være førende for alle andre lønnsoppgjør som kommer etterpå.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Stian Fyen

Stian Fyen er journalist i nyhetsavdelingen til Dagsavisen