Ansatte skremmes til å holde kjeft

Dette går fram av en stor undersøkelse blant offentlig ansatte mellomledere i Oslo og Akershus, som Norsk Redaktørforening presenterer i dag. Undersøkelsen har stor nasjonal relevans, også for offentlig ansatte i Buskerud. Senest i høst ble Drammen kommune anklaget for å huse en «fryktkultur» da striden om eldreomsorgen raste. Ansatte våget ikke si ifra om alvorlige forhold.

Så mange som 41,4 prosent av de spurte svarer at den administrative ledelsens krav til lojalitet er blitt strengere de siste årene.

Hele 52,7 prosent opplyser at de har vegret seg fra å delta i den offentlige debatten.

Bare 5,7 prosent opplever at ytringsfriheten står sterkere enn arbeidsgiverens krav om lojalitet.

- Nye informasjonsreglementer som legger kraftige bånd på hva ansatte kan ytre seg om, er noe vi alle taper på. Viktige synspunkter kommer ikke fram. Når alle stemmer og synspunkter ikke blir hørt, kan det til sjuende og sist føre til at det ikke er de riktige beslutningene som blir tatt, advarer Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

- Omfattende problem

Den nye undersøkelsen til Norsk Redaktørforening er gjennomført av InFact. Mellom 150 og 200 medlemmer av henholdsvis Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Politiets Fellesforbund er blitt intervjuet.

- Er det noen spesiell grunn til at dere har valgt ut nettopp disse yrkesgruppene?

- Ikke annet enn at de representerer store grupper av offentlig ansatte og sektorer som er omfattet av stor offentlig interesse. Jeg tror nok mange av de samme utfordringene også gjelder andre steder, svarer Jensen.

- Men sakene som kommer til overflaten, handler ofte om utdanning eller helse. Det er ofte sykepleiere, leger og lærere som får tyn av sine ledere når de sier sin mening, tilføyer han.

- Fare på ferde

Undersøkelsen tyder på at det også kan være tøft å være politimann med ønske om å ytre seg.

- Hele to tredeler av dem svarer at de har vegret seg for å delta i den offentlige debatten, påpeker Jensen.

- Hvorfor blir det stadig mer vanlig med munnkurv?

- Jeg tror det har etablert seg en kultur, også i offentlig sektor, som handler om å framstå som vellykket og vise fram gode resultater og gode prosesser. Samtidig snakker man mindre om det som er vondt og vanskelig, svarer Jensen.

Han mener alle har et ansvar for å bryte med disse kulturene, ikke minst fagorganisasjonene.

- Hvis målet blir å gå i takt og ingen spør om man går i riktig retning, da er det fare på ferde, sier Jensen.

Samtidig innser han at det kan være svært tøft å stå fram med synspunkter som kan falle i dårlig jord hos ledelsen.

- Selv om de som sier ifra har rett, og man går klar av alle formelle reaksjoner, kan det i etterkant ofte være vanskelig å fortsette på samme arbeidsplass. Mange har kjent at dette koster.

- Hva er da løsningen?

- Politikere på ulike nivåer bør si klart ifra at de ønsker flest mulig stemmer i den offentlige debatten. Både kommunestyrer, bystyrer og sykehusstyrer, for den saks skyld, bør være interessert i at flest mulig med fagkunnskap diskuterer aktuelle saker. Det motsatte er det dummeste som kan skje. Hvis bare én stemme når fram til politisk nivå, vil beslutningsgrunnlaget være dårlig.

- Vanlig med munnkurv

Konklusjonene i den nye undersøkelsen til Norsk Redaktørforening bekrefter noe Norsk Sykepleierforbund allerede er kjent med.

- Det er mer vanlig enn man skulle tro at ansatte får munnkurv. Vi har stadig saker som omhandler dette, sier forbundsleder Eli Gunhild By.

Hun mener slike innskrenkninger i ytringsfriheten er et demokratisk problem.

- Enkeltpersoner skal få ytre seg, folk har behov for informasjon, sier By.

Når Sykepleierforbundet får kjennskap til slike saker, tar de alltid kontakt med den aktuelle arbeidsgiveren.

- Vi ønsker oss en åpenhetskultur, sier By.

samfunn@dagsavisen.no

Buskerud-topp maner til mot

Blant sykepleierne i Buskerud er man klar over at mange ansatte vegrer seg for å delta i den offentlige debatten.

Linda Lavik, som leder Norsk Sykepleierforbund Buskerud, mener det er flere grunner til at ansatte vegrer seg for å snakke.

- For det første så har det sikkert noe å gjøre med at man er usikker på hva arbeidsgiveren mener. Samtidig tror jeg nok at veldig mange sykepleiere er redd for pasientene sine, og de er opptatt av at folk skal ha tillit til systemet, sier Lavik til Dagsavisen Fremtiden.

Også i Drammen har den såkalte fryktkulturen skapt debatt, og Lavik er klar på at hun håper det er mulig å få til en endring i akkurat det.

- Sykepleierne har mye fornuftig å komme med i den offentlige debatten, så i Buskerud oppfordrer vi flere til å melde seg inn i diskusjonene. Så lenge debatten er om systemet, og ikke om personer og pasienter, så håper jeg flere vil delta i framtida.

ronny.johnsen@dagsavisen.no