Andelen barn som vokser opp i fattige familier øker: – Urovekkende

– Fattigdomstallene øker, år etter år. Det er åpenbart at regjeringen må gjøre mye mer. Trenden må snus, sier Monica Sydgård, leder for Redd Barnas arbeid for barn i Norge.

Nærmere 111.000 barn bodde i 2018 i husholdninger med vedvarende lav inntekt. På landsbasis var andelen barn i gruppen med vedvarende lave husholdningsinntekter på 11,3 prosent i 2018. Det er en vekst på 0,6 prosentpoeng fra året før, og 5.000 i absolutte tall, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en ny artikkel. Et flertall av barna har innvandrerbakgrunn.

– Det er ikke bare den relative fattigdommen som øker, men også den absolutte. De rikeste har fått det bedre, mens de som har minst reelt sett har fått mindre å rutte med etter 2013. Denne økningen i forskjeller er kjempeurovekkende, sier Sydgård.

SSB bruker vedvarende lavinntekt i betydningen «under 60 prosent av mediangjenommsnittet over tre år».

Les også: Tettere Nav-oppfølging av familier med lavinntekt ga overraskende resultat

Etterlyser tiltak fra regjeringen

Redd Barna etterlyser en rekke tiltak fra regjeringen.

– Regjeringen har kommet med positive tiltak, som fritidskort til barn, men det får ikke barna ut av fattigdommen. Å øke den universelle barnetrygden er et viktig tiltak. Det har vært en liten økning for barn i alderen 0 til 6 år, men økningen er for liten og den burde gjelde helt opp til 18 år, sier Sydgård og legger til:

– I flertallet av norske kommuner tas barnetrygden fra dem som trenger den mest. Sosialhjelp avkortes opp mot barnetrygden. Det må lovfestes at man ikke kan gjøre det.

Redd Barna mener også at det må gis bedre tilbud når det gjelder gratis barnehage og skolefritidsordning.

– Det finnes god dokumentasjon på at det å vokse opp under dårlige levevilkår begrenser barnas muligheter på mange områder. Når vi har snakket med barn som lever i familiefattigdom, sier de at det verste er følelsen av å være utenfor samfunnet. De føler seg mindre verdt, og det er kjempealvorlig.

Les også: Fattigdomsforkjemperne

Barn med innvandrerbakgrunn

Økningen fra 2017 til 2018 skyldes ifølge SSB for det meste at mange barn med bakgrunn fra Syria nå regnes inn i lavinntektsgruppen. Åtte av ti barn med bakgrunn fra Syria tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2018. Totalt dreier det seg om 6.000 barn, som er en dobling fra året før.

Barn med bakgrunn fra Somalia utgjør den største gruppen med vedvarende lave husholdningsinntekter. Til sammen er det snakk om rundt 11.000 barn.

Nesten fire av ti barn med innvandrerbakgrunn tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, og andelen barn med innvandrerbakgrunn i denne gruppen har økt betraktelig de siste årene.

– Vi mener det ikke kan brukes som en unnskyldning at mange av barna har foreldre som kommer fra andre land. For barna er hvert eneste år i livet viktig. Mens foreldrene får utdannelse og opplæring, må familiene få støtte, så ikke barna må leve mange år i vedvarende fattigdom, sier Sydgård.

Les også: 4.000 flere fattige barn på ett år

Fredrikstad blant byene med størst økning

SSB skriver at barn som er i bosatt i de største kommunene, er mest utsatt for vedvarende lavinntekt. For kommuner med mer enn 50.000 innbyggere, hadde 12,8 prosent av alle barn vedvarende lavinntekt i 2018.

Blant storkommunene var det Drammen som hadde den største andelen barn med vedvarende lavinntekt. Her var andelen 18,7 prosent. I Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg var den rundt 18 prosent. Til sammenligning var andelen i Tromsø, Asker og Bærum på 7 prosent.

Sammenlignet med fem år tidligere har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt i alle de største kommune. Størst har økningen vært i Fredrikstad, Skedsmo, Stavanger og Sandnes.