Adolfo Andresen: Nordmannen som gjorde krav på Antarktis – på vegne av Chile

Av Marius Helge Larsen

Hvalfangeren Adolf Amandus «Adolfo» Andresen (1872 -1940) fra Sandefjord, er begravet som en helt i Punta Arenas.

Den norske kongelige delegasjonen kjørte nesten forbi kirkegården der Andresen ligger, da de mandag rushet av gårde til flyplassen etter å ha vært i byen for å markere Norge og Chiles fellesinteresser som polnasjoner.

Begge landene, i tillegg til fem andre land, gjør krav på til dels overlappende landområder i Antarktis.

Det var nettopp Andresen som banet vei for at Chile nå kan kalle seg en Antarktis-nasjon.

Les også: Kong Harald: Klimaendringene er en av de største truslene mot verden

Kongen: – Andresen var en pionér

Sandefjord-mannen slo seg først ned i Punta Arenas og ble Sør-Chiles aller første hvalfanger på starten av 1900-tallet. Senere etablerte han et hvalkokeri i Whalers Bay på Deceptionøya i Vest-Antarktis, og sørget for Chiles første territorielle krav i det enorme territoriet.

Nordmannen plantet altså Chiles flagg i Antarktis i stedet for flagget til fedrelandet.

– Andresen ble en pioner i chilensk hvalfangstindustri, slo kong Harald fast under sin tale til Antarktis-seminaret i Punta Arenas denne helgen, og sørget dermed på å hedre denne eventyrglade hvalfangeren.

Saken fortsetter under bildet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Papegøye i Antarktis

Men også kona til Andresen, Betsie Mary, var på sitt vis en pioner:

– Jeg har forstått at hun var den første kvinnen som slo seg ned i Antarktis. I tillegg sørget hun for at Andresens hvalfangststasjon var temmelig ulik de andre, og mye hyggeligere. Deres to husdyr – en papegøye og en angorakatt – holdt dem med selskap der, fortalte kongen.

I dag er både Andresen, Mary, papegøyen og katten et stykke norsk-chilensk polarhistorie.