– Å legge seg flat funker stort sett alltid

Hvem: Ingeborg Bjørnevik (28)

Hva: Rådgiver i kommunikasjonsbyrået First House

Hvorfor: Will Smith har beklaget etter å ha slått til komiker Chris Rock under Oscar-utdelingen søndag. Men kunne hele greia blitt håndtert på en bedre måte?

Hei, Ingeborg! Før dette intervjuet sa du at Will Smith var en interessant «case»?

– Hei! Ja, dette er et eksempel på at ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det er et stort team bak så profilerte mennesker, og det er lett å se at det har vært en snuoperasjon her.

På hvilken måte?

– Først kom en halv-beklagelse under takketalen hans, og så har han lagt seg totalt flat. Det tyder på bakmenn som opererer.

Hvordan jobber de?

– Jeg er ikke helt kjent med hvordan de «orger» det i Hollywood, men det har kommet ut at ledelsen til Oscar ønsket at Will skulle komme seg ut av lokalet, og at det var opphetede diskusjoner med hans stab. Der og da handler det om å redusere skadeomfanget, og få den som står midt i krisen å holde hodet kaldt. Også må de ta en beslutning om hva som skal sies, og når det skal sies.

Hvis du satt der i salen, som hans rådgiver, hva hadde du tenkt?

– Jeg hadde revet meg i håret hvis jeg var hans rådgiver! Den store feilen han gjør, er å ikke beklage direkte til Chris Rock under takketalen. I stedet begynner han å trekke fram gud og å snakke om at kjærlighet gjør at han handler overilt. Det er ikke helt heldig, for han tar ikke eierskap og ansvar for det han har gjort.

Men det var riktig beslutning å nevne det i talen?

– Jeg tror det er bra at han adresserer det. Hele verden sitter og ser på, så da nytter det ikke å tie det i hjel. Jeg synes også det er bedre at han gråter i takketalen enn at han er iskald, for det ville virket kalkulert. Men det hjelper ikke når du ikke klarer å ta ansvar, da mister det sin kraft. Også var det kanskje ikke den beste beslutningen å dra rett på dansegulvet etterpå.

Men så la han seg flat, på Instagram?

– Ja, her er det tydelig at det har vært en stab som forklarer at det ikke er noen utvei uten å beklage. Jeg ville vektlagt hans forklaring når Oscar-akademiet nå skal gjøre en granskning. I den uttalelsen må han tørre å være sårbar. Det blir viktig for hans ettermæle å få fram at han er i en livskrise, for eksempel, så folk kan ha empati med ham.

Men hva med Chris Rock da, åssen synes du han kommer ut av det?

– Chris Rock har spilt kortene sine mesterlig. Det er sympatisk at han ikke melker det for alt det er verdt. Også har han valgt å ikke anmelde, og alt det plasserer jo sympatien hos ham. Will Smith er skurken. Det handler om å ha en bevissthet på hvilken rolle verden ser deg i.

Men du nevnte det med å legge seg flat. Funker det?

– Ja, å legge seg flat funker stort sett alltid. En beklagelse er effektiv, men den må være genuin. Da forvitrer saken ofte.

Kommer du på skandale-eksempler du synes har blitt løst veldig godt her i Norge?

– Det første som slår meg er Høyres Fabian Stang i 2014. Det var en maler som beisa hytta hans uten å betale skatt. Den saken døde ganske fort, for Stang tok fullstendig ansvar for situasjonen på Facebook før mediene fikk tak i det. Da droppes også nyhetsverdien for pressen. Ingen husker den saken i dag.

Bortsett fra deg! Men Hadia prøvde seg også på det da, så det kan ikke funke hver gang?

– Ja, det var en mye dårligere håndtering, den ble en del av selve problemet. Hun synder ved å avdekke bare litt av informasjonen. Hun skulle lagt alle kortene på bordet. Også oppleves hun litt unnvikende, hun tar ikke helt ansvar. Det første som slo meg da hun sa «dette var lenge siden», var: Ja, det er historikk for deg. Men for allmennheten har dette akkurat skjedd.

Men du, finnes det noen oppskrift på krisehåndtering? For det typiske er vel: Si hva som har skjedd, beklage, og så si hva man skal gjøre videre?

– Ingen krise er lik, men du kan jo si det er oppskriften. Alt på bordet først. Hvis det kommer bruddstykker av informasjon som med Hadia-saken, virker det som man skjuler noe, og pressen vil bare grave enda mer. Så er det å oppriktig beklage, og være tydelig på hvordan man skal rette opp. Man burde også kjøpe seg tid med et såkalt holdning-statement. Nå skal vi gjennomføre en intern granskning, for eksempel. Da kan man faktisk klare å komme med en fornuftig respons.

Hva er de vanligste feilene?

– Å undervurdere sprengkraften i en sak, eller at man lar egoet ta styringen, og ikke tar på seg ansvar. Det kan bli katastrofalt. Man tror man skal berge sitt eget ettermæle, men oppnår det motsatte.

Men du. Helt til slutt, hva var din vei inn i yrket?

– Alt begynte egentlig med at Sylvi Listhaug gikk av.

Ha ha, hva?

– Jeg var aktiv i ungdomspolitikken i Fremskrittspartiets Ungdom, og var en motstemme til eget parti i en metoo-sak. Plutselig ble jeg invitert på kaffe med Ole Berget, tidligere statssekretær for Siv Jensen, og jeg ble så tilbudt jobb i First House. De har et slagord som handler om å kunne by på rådgivere som har stått i stormen, og det har nok vær min «nøkkel inn».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Selma Moren

Journalist og debattansvarlig i Dagsavisen