Politisk redaktør mener helse-utfordringene i nord også kommer til resten av landet

TROMSØ (Dagsavisen): Utfordringene står i kø for Helse Nord. Mangel på fagfolk, lav rekruttering og hundrevis av millioner i minus gjør at helseforetakets administrerende direktør, Marit Lind, sier det er behov for å gjøre store endringer.

Forslaget har skapt debatt, og kritikerne har fryktet at endringene vil true lokalberedskapen i landsdelen, og at verken lokalsamfunn og fagmiljø har blitt godt nok inkludert i prosessen.

Etter seks og en halv time med debatt kom styret fram til en endelig beslutning. Der endrer de ordlyden fra forslaget som ble lagt fram. Det kom etter mye debatt om frykt for sentralisering av tjenestetilbudet.

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, tror likevel folk i nord kommer til å se at tilbudene legges til de mer sentrale områdene i landsdelen.

– Alle med minimum realitetsorientering forstår at det kommer til å bli en sentralisering, nettopp fordi man ikke har fagfolk til å bemanne strukturen som er i dag. Man har 40 prosent innleie av vikarer, det er helt astronomisk dyrt å drifte sykehus i Nord-Norge. Det er ikke bærekraftig, sier han, og sier videre at det som nå skjer i nord er et utstillingsvindu for hva resten av landet kan vente seg.

Omstridt styreforslag

Forslaget har vært omstridt den siste uka. Saken bunner i at Helse Nord mangler 1.100 ansatte i sine stillinger, og vikarbruket for å dekke inn behovet gir store merkostnader. Til tross for 309 millioner fra staten, må foretaket likevel dekke inn rundt 700 millioner kroner.

– Endring om omstilling er nødvendig, på tross av at vi har fått penger, og hovedutfordringene en mangel på personell, har administrerende direktør, Marit Lind, tidligere uttalt.

På bakgrunn av dette, presenterte hun torsdag et forslag om tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord. Et av hovedpunktene er å gå fra små og sårbare til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer.

Det har skapt stor debatt.

• Over 200 fastleger, kommuneoverleger og legeforeningsledere i Nord-Norge stiller seg bak et åpent brev som ber styret avvise saken, da de mener kommunene må være mer involvert i arbeidet.
• Også kommunene rundt om i landsdelen har uttalt seg, og blant annet har Nordland Fylkesting uttalt at de ønsker en bedre prosess og Lofotrådet har kritisert forslaget for lite samhandling med kommunene.
• SVs helsepolitiske talsperson, Marian Hussein, har uttalt at styrets forslag strider mot regjeringens målsettinger i Hurdalsplattformen, der det står at man ønsker regjeringen skal utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, og styrke den lokale akuttberedskapen.

Skal inkludere kommunene

I møtet møtte administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, kritikken med å si at forslaget i hovedsak er en faglig innramming av hvordan situasjonen nå er, og få fram behovet for å gjøre tiltak.

Hun sier de har vært rundt hos kommuner og samarbeidspartnere, og at de også vurderer å avholde folkemøter.

– Vi skal selvfølgelig ikke gå løs på dette uten et samarbeid med kommunene, sa hun, og la til et ekstra punkt i forslaget som gikk på god medvirkning av de involverte parter som kommuner og primærhelsetjenesten.

Styret diskuterte saken i flere timer, og kom til slutt fram til et omformulert vedtak. Blant annet ble et av punktene endret fra å gå for en «overgang fra små og sårbare enheter til større og mer fleksible enheter og fagmiljøer». I stedet ble det vedtatt at det skal gjøres en utredning om hvordan man kan nå målet ved å gå fra «sårbare til mer robuste enheter og fagmiljøer». Det ble også lagt fram et punkt en arbeidsdeling mellom små og store enheter i regionen.

Lege: – Regner med de har lært

Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, er blant de som står bak det åpne brevet til Helse Nord fra fagmiljøet. Hun tror det brevet, sammen med presset fra kommuner og fylker, har hatt effekt.

– Vi har stått skulder ved skulder, og vist både faglig og politisk enighet i at Helse Nord har gjort en for dårlig jobb i inngangen til denne saken. Men jeg regner med de har lært, og vi får gi dem den tilliten, sier hun.

Hun sier vedtaket kunne vært skarpere, men anser det som akseptabelt. Hun sier sentralisering preget mye av ordlyden i det første forslaget.

– Men vi er ikke museumsvoktere. Vi må utvikle på en fornuftig måte. Det kan bety funksjoner skal sentraliseres, men vel så mye bety at noen funksjoner skal ut av de store sykehusene og til de lokale. Med “mer robuste funksjoner”, kan det bety at man flytter funksjoner ut til lokale sykehus, slik at de er mer robuste, sier hun, og sier hun forventer at administrasjonen nå sørger for samarbeid med både fagfolk, næringsliv og politikere i arbeidet videre.

– Et laboratorium

Fjellheim mener møtet var en feig prosess, der styret brukte over seks timer på å diskutere ordlyden i vedtaket.

– Dette er semantikk. De ordjusteringene er til for at styrerepresentantene skal kunne reise hjem til sine postadresser i Nord-Norge, og si at de ikke har vært med på å gi blankofullmakt for å gi oppgaver fra små til store enheter, sier han.

Fjellheim mener utfordringene som nå håndteres av Helse Nord vil merkes i resten av landet om kort tid.

– Det er et forvarsel for hva som kommer i resten av landet. De demografiske endringene med aldring og lave fødselstall, det skjer også på Innlandet, Sørlandet og Nordvestlandet. Hvis du ser bort fra Viken, så vil dette innhente hele landet til slutt. Dette er et laboratorium for sykehusdrift, for hvordan det kommer til å bli i løpet av få år.

Einar Lohne Bjøru

Journalist