Frykter romfarts-Norge går tilbake på utviklingen

Ketil Olsen, Administrerende direktør for Andøya Space, sier det foreslåtte statsbudsjettet varsler dårlig nytt for romfartsteknologien i Norge.

Der er det nemlig varslet et kutt på én milliard kroner til European Space Agency (ESA), som er Europas romfartsorganisasjon. I ESA får medlemsland mulighet til å være med å by på oppskytinger av raketter og satellitter i

– Hvis det er sånn at Norge ikke er med på å sponse ESA, så får ikke norske teknologibedrifter være med på å by på oppskytingene deres. Det betyr mye for små bedrifter, sier Olsen.

Går ut over verdikjeden

Olsen sier Andøya Space ikke vil oppleve direkte konsekvenser av vedtaket, men heller indirekte, gjennom verdikjeden av romfartsteknologi i landet.

– Vi bygger satellitter hos Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt. Vi bygger raketter hos Kongsberg og Nammo. Vi skyter opp fra Andøya Space, og Kongsberg satellittservice tar ned nedstrømsdata. Vi har hele verdikjeden. Hvis vi nå ikke er med og sponser ESA som tilbyr norske bedrifter å være med på den konkurransesituasjonen, så tar vi ut deler av kjeden. Det er særdeles uheldig, sier han.

Oppskytinger i Europa skjer gjennom ESAs programmer, og Olsen sier at Norge vil miste sin posisjon i romfartsutviklingen om de ikke er med i like stor grad lengre.

– Vi har mye romvirksomhet i Norge. Den er litt dårlig koordinert, det vil si at man skal ha frihet til å gå ulike veier og bygge ulike ting i teknologispennet. Men ved å fokusere på å være med i ESA-systemet, får norske bedrifter anledning til å utvikle seg og være med å på by på de aktivitetene som ESA tilbyr. Men hvis Norge ikke betaler inngangspengene, så kommer det ingenting tilbake igjen, sier han, og at konsekvensen er at ESA heller tilbyr andre land å by på oppdragene.

– Det er ikke sånn at alt blir kuttet, men det er så dramatisk mye at det kommer til å sette oss tilbake igjen, og ta fra oss den muligheten fremover.

Stramt budsjett

Statssekretær i Næringsdepartementet, Anne Marit Bjørnflaten, svarer at økonomiske situasjonen gjør at de må prioritere hardere fremover.

– Men til tross for et veldig stramt budsjett har vi valgt å fortsette deltakelse i ESAs industrirettede programmer, med om lag 450 millioner kroner for perioden 2023–2030. Jeg understreker at vi fremdeles deltar i betydelige grad i europeisk romsamarbeid, både gjennom ESA og gjennom EU og vil oppfylle alle tidligere inngåtte forpliktelser. I 2023 legger vi opp til å delta med 1,2 milliarder kroner i disse programmene, forteller Bjørnflaten, og sier regjeringen nå prioriterer utvikling av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåking for å ha teknologisk egenevne og kontroll over Norges havområder, og sier også at aktiviteter på regjeringens programmer gjør at de også opprettes et romtilsyn.

– Romfartssatsingen i Norge er stor, og regjeringen går inn for å støtte opp om satellittoppskyting fra Andøya, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Einar Lohne Bjøru

Journalist