– Håper Globusgården blir ivaretatt

Hvem: Lars Borgen (38)

Hva: Arkitekt i Drammen

Hvorfor: Den nyopprettede Facebook-gruppa «Arkitekturopprøret» mener det bygges for mange stygge bygninger i dag, og ønsker å rette fokus på de flotte bygningene som har gått tapt. Lars Borgen Mener debatten skapt av «Arkitektopprøret» har blitt for enkel og ensidig.

Er dette egentlig et nødvendig «opprør»?

– Det skaper en debatt som berører vårt fag, og det synes jeg er utrolig bra. Men debatten er så forenklet. Det har kokt ned til en diskusjon om hvorvidt husfasader er pene eller stygge, og vi ser en idyllisering av fasadeuttrykk fra siste århundre. Men det å bygge hus i dag er komplisert og innbefatter lange planprosesser, et strengt regelverk og mange meninger fra naboer, politikere og rådgivere.

– Jeg synes også man burde ha snakket om forholdet bygget har til byggestedet og omgivelsene. Dette er spesielt utfordrende å få til med dagens fortettingspolitikk, der man gjerne bare bygger høyere og høyere, uten at øyet og kroppen blir møtt av fasaden på noe vis på bakkeplan.

Og det er du ikke enig i?

– Jeg synes vi må diskutere om arealene vi bygger tilfredsstiller kravene som stilles. Det er mer objektivt enn å snakke om at noe er fint eller stygt. Som arkitekter er vi både en del av løsningen – og en del av problemet, men debatten speiler ikke den verden vi lever i. Og vi kan ikke gjøre akkurat slik vi gjorde i gamle dager, for bygg som skal ha helt andre funksjoner og egenskaper – ser også annerledes ut. Vi har også et veldig omfattende regelverk å forholde oss til – for eksempel er det krav om at nye bygg skal være tilgjengelige for alle, miljøvennlige, stenge ute støy – men slippe inn sol og så videre. Samtidig ønskes rimelige boliger til førstegangskjøperne. Noen ganger lykkes man ikke helt, men det gjorde man ikke i gamle dager heller.

Kan du nevne et nybygg du mener fungerer – både med hensyn til skala og regelverk?

– Blant våre prosjekter synes jeg for eksempel boligkomplekset Ankers Hage, på Bragernes i Drammen, svarer ganske bra på denne problematikken. Prosjektet inkluderer både en restaurert og bevart bygård fra 1905 – samt et todelt nybygg med 19 leiligheter. Ser man nøye etter vil man oppdage at også nybyggene innehar ornamenter. De er nytolket ut ifra dagens kontekst, men samtidig tilpasset den gamle bygården.

Så hva bør vi egentlig ta vare på?

– Jeg synes i hvert fall ikke vi bare kan bestemme at alt som ble bygget før – sånn omtrent – 1970-tallet er hellig. Noen ganger er bygninger bygd for en funksjon som ikke er nødvendig lenger, og da bør de rives eller konverteres – for eksempel for å tilfredsstille dagens krav om byfortetting og flere boliger ved kollektivknutepunkt. Vi skal helt klart ta vare på hele historien, og det som gjør et sted særpreget. Det vil si bygg fra forskjellige epoker og som svarer til datidens behov. Det skaper diversitet og en levende by. Like fullt må vi må velge ut enkeltobjekter og strøk.

Hvordan synes du dette har fungert i Drammen?

– Her har man vært flinke til å ivareta de fine funkishusene fra 20-30-tallet i Hans Hansens vei. Derimot valgte man å rive den gamle Trygdekassen, som jeg mener var et av byens fineste bygg. Framover håper jeg Globusgården blir ivaretatt, i en eller annen form. Jeg har litt forkjærlighet for 60-tallet, som en lys og optimistisk tid. Man behøver kanskje ikke å beholde gården akkurat slik den er i dag, men det unike og særpregede uttrykket bør ivaretas. Den er med på å gjøre Drammen til Drammen. Samtidig må vi innse at noe faktisk må rives, om man skal få bygd mer i sentrum.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– He he – jeg har småbarn og kan ikke huske sist jeg leste en hel bok.

Hva gjør deg lykkelig?

– Barna. Og det å bygge ting selv. Da mener jeg ikke som arkitekt, men mindre prosjekter – som å rehabilitere ei dør, legge et gulv eller støpe en benk. Det gjorde jeg i dag – og slike umiddelbare og håndfaste gjøremål gjør meg glad.

Hvem var din barndomshelt?

– Ingen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar meg en fest.

Hva liker du minst ved deg selv?

– Andre liker nok dårlig at jeg er ganske sta, men selv er jeg ganske fornøyd med den egenskapen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Menns rettigheter. Jeg synes menn også har en verdi – og det hører vi veldig lite om.

Er det noe du angrer på?

– Ganske mye og samtidig ingenting. Jeg har jo kommet til et sted jeg trives med.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Først og fremst ville jeg nok fått panikk, men om jeg skulle vært der lenge hadde det hjulpet om jeg hadde fått med meg en god kokk og et velfylt kjøleskap.