Svin i sursøt saus – vintips: oransjevin

Hva som er etisk riktige valg i matbutikken, kommer an på hvem du spør. Veganeren, kjøttspiseren og den økologisk opptatte kunden legger selvsagt ikke de samme varene i handlekurven.

Også innenfor de typiske forbrukerkategoriene tar vi ulike valg. Noen kjøttspisere griper det rimeligste kjøttstykket uten tanke på hvordan dyret har hatt det, andre tar hensyn til dyras livsbetingelser eller til slaktemetodene.

Tid og pris

Da jeg selv var med å starte restaurant for 12 år siden, bestemte vi oss for å servere mat som var mest mulig naturlig. Dette var et etisk valg for oss. Vi tok hensyn til dyrevelferd, unngikk kunstige tilsetningsstoffer og valgte bærekraftige råvarer.

Problemstillingen blir ofte aktualisert gjennom nyheter om klima, miljø og dyrehold. NRKs oppsiktsvekkende sak tidligere i år, om grusomme forhold for grisene på flere norske gårder, fikk mange til å sette koteletten i halsen.

Men mange som gjør etiske overveielser av egne matvaner og innkjøp, opplever dessverre at det er utrolig vanskelig å orientere seg for en vanlig forbruker. Tidsklemma er gjerne første hindring: Vi løper innom en butikk og fyller handlevogna i all hast, og håper butikken har tatt de rette valgene for oss ettersom vi ikke har tid til å gjøre det selv. Men så er det altså ikke sånn. Det er ofte en grunn til at noen varer er billigere enn andre. Den rimelige kyllingen, for eksempel, har kanskje vokst fortere, hatt mindre areal og spist rimeligere fôr enn den kyllingen som koster mer. Det samme gjelder griser – har de boltret seg på god plass og med mye uteliv, må forbrukeren være med å betale for etikken.

Vær nysgjerrig!

Og hva med soyaprodukter, oppdrettsfisk, avokado, bananer og en lang rekke andre varer? Hvilke produkter er for langreiste, vannkrevende, arealkrevende? Hvilke skaper lidelse og nød på ett eller flere punkter i lange kjeden fram til vår egen tallerken? Listen over etiske problemstillinger er lang, og valgene mange, for den som vil handle som et godt og bevisst menneske.

Det beste vi kan gjøre, er å være mer nysgjerrige på hva vi egentlig spiser. Da får vi kunnskap som gjør det lettere å ta gode valg. I butikkene kan vi spørre mer og stille flere krav. Vi kan også gjøre det til en vane å se etter økologiske produkter, AMC-sertifisert oppdrettsfisk og MSC-sertifisert villfisk, og kjøtt og egg med Dyrevernmerket.

Tips: Se etter Dyrevernmerket

Når du velger mat merket med Dyrevernmerket, kan du ifølge Forbrukerrådets merkeoversikt føle deg trygg på at dyrene har hatt bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet.

Formålet med Dyrevernmerket er å bidra til bedre livskvalitet for dyr ved å sikre krav til strengere dyrevelferd enn minimumskravene i offentlig regelverk.

Dyrevernmerket er åpent for bruk fra enhver som forplikter seg til å lojalt følge kriteriene. De ligger på https://dyrevernmerket.no/naering/kriterier/

Ingen kan benytte Dyrevernmerket uten først å ha inngått skriftlig avtale med Dyrevernalliansen og ha blitt kontrollert av en tredjeparts sertifiseringsaktør.

En oransje fest

Denne vinen er for deg som vil betale godt for at smaksløkene skal fryde seg litt ekstra.

Av Knut-Espen Misje, vinkelner, kursholder og medforfatter på flere kokebøker/NTB

Iblant er det enkelt å velge ut en passende drikke til en matrett, andre ganger mer krevende – det kommer an på hvordan retten er sammensatt. Hovedråvaren vil ofte bestemme drikkevalget, men slett ikke alltid.

Denne uka er det sausen som får styre hva vi har i glasset, fordi den smaksmessig er mer fremtredende enn kjøttet. Det betyr at uansett om proteinet i denne retten er oksekjøtt, kylling, laks eller tofu, er det fremdeles sausen som spiller førstefiolin.

Søt og syrlig saus

Sausen i dette tilfellet er både søt og syrlig, med innslag av eddik og krydder som trenger en drikkepartner med god fruktighet og sødmefull frukt. En tysk eller belgisk hveteøl eller en belgisk fruktøl er glimrende alternativer hvis du foretrekker øl. Selv har jeg valgt en oransjevin som jeg synes gir en interessant kombinasjon.

Oransjevin er hvitvin som er laget på samme måte som rødvin. I motsetning til hvitviner, som gjæres uten drueskallene, er oransjeviner og rødviner viner gjæret med drueskallene. Når vinen gjæres med skallet, trekkes det ut en del tannin som gir ekstra struktur og tekstur i munnen.

Heinrich Roter Traminer Freyheit 2019 (varenr. 12585001, bestillingsutvalget, kr 369) er laget av druen Roter Traminer, en hvitvinsdrue med litt rosa pigment i skallet.

Høy kvalitet

Selve vinen har en oransje farge med rosa toner. Aromaprofilen er veldig ekspressiv, med masse sødmefull frukt som harmonerer med den sursøte sausen. Det som er litt spennende, er at selv om vinen lukter søtt, er den knastørr og ganske syrlig på smak. Den smaker av grapefrukt og noe som minner om humle, som i teorien ikke burde passe retten spesielt godt. Men aromaprofilen og fargen lurer sansene, slik at kombinasjonen oppleves som virkelig god.

Vinen i seg selv er også både interessant og kompleks, med suveren konsentrasjon, balanse og lengde. Kvaliteten er så høy at jeg mener den forsvarer prislappen uten problemer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen