Løft rømmegrøten til nye høyder

Rømmegrøt med sukker og kanel, gjerne med litt skavet fenalår som tilbehør, er norsk mat på sitt beste. At noe så enkelt, godt og tradisjonsrikt ikke er mer tilgjengelig, er en gåte. Å kunne kjøpe en porsjon rømmegrøt når man er underveis – på bensinstasjoner, gatekjøkkener og veikroer – er noe jeg tror veldig mange ville satt pris på.

Enkelte steder i Distrikts-Norge er rømmegrøt-tilbudet kanskje på stell, men i det store og hele er denne tradisjonsretten oversett og underlaget både i bygd og by. Men heldigvis kan vi ta tak i saken på eget kjøkken!

Rømmegrøt har en sosial aura

Noen av mine sterkeste matminner handler om nettopp rømmegrøt, men da som festmat. Spesielt husker jeg rømmegrøtserveringen på Jonsok-feiringene på Sunnmøre. Festen pleide å finne sted i fjæra, foran rekken av naust som var åpnet opp for anledningen. Et av naustene ble benyttet som midlertidig kafé, der man serverte varm rømmegrøt på papptallerkener og med klassisk tilbehør – rosiner, sukker, kanel og fenalår. Saft hørte også til.

Dette måltidet var en begivenhet for både store og små. Lukten av jonsokbål og nytraktet kaffe blandet seg med den syrlige duften av rømmegrøt. Alle menneskene som stimlet sammen og delte en rett fra samme gryte, skapte dessuten en sterk følelse av samhørighet. Kanskje er det derfor jeg fortsatt synes rømmegrøt har en aura av noe sosialt – av at venner, familie og bekjente deler et fint øyeblikk.

Prøv med grønnsaker!

Et lystig lag i fjæra kan ikke gjenskapes uten videre, men den deilige smaken av rømmegrøt trenger ikke å være langt unna. Skikken tilsier enkelt tilbehør, men her kan du variere etter egen smak.

Jeg har faktisk brukt rømmegrøt som base i noen vegetariske hovedretter også, noe som absolutt kan anbefales. Legg to-tre rause spiseskjeer rømmegrøt i bunnen av en halvdyp tallerken, og topp med grønnsaker. I en slik kombinasjon vil rømmegrøten ikke oppleves som grøt, men mer som en lett, syrlig krem som binder retten sammen. Bruk for eksempel helbakt sellerirot som etter baking deles i grove stykker, noen sprø mandler som gir smak og tekstur, og litt friske urter. Og vips har tradisjonsmaten blitt elegant og moderne!

Perfekt harmoni

Champagne til grøt er ingen selvfølge – men likevel et opplagt valg.

Av Knut-Espen Misje, vinkelner, kursholder og medforfatter på flere kokebøker/NTB

Av og til fremkaller en matrett et umiddelbart bilde av det jeg ønsker å drikke til. Det var tilfellet med ukas rømmegrøtrett, servert med brunet smør, speket kjøtt og syrlige rosiner. Rømmegrøt har en helt spesiell konsistens som passer utrolig godt sammen med den friske, kremede og behagelige moussen i en vellaget champagne. Champagnens syrestruktur vil dessuten rense opp etter fettet i rømmegrøten, slik at ganen er klar for munnfull etter munnfull.

Et lykketreff

Når jeg kjøper champagne, velger jeg alltid en vin med lang lagring på bunnfall. I kontakt med de døde gjærcellene vil champagnen nemlig utvikle fine, komplekse smaker. Disse passer ypperlig til de lagrede smakene i spekemat. Et lykketreff i denne kombinasjonen er at den lagrede karakteren også harmonerer utrolig godt med de balsamiske rosinene.

Hvis du også foretrekker en kompleks smaksopplevelse, anbefaler jeg at du sjekker hvor lenge champagnen du vurderer, har vært lagret på gjærbunnfallet. Går du for en A.D. Coutelas Origin’ Brut (varenr. 5972301, basisutvalget, kr 329,90) , er du på den sikre siden – den lagres på bunnfallet i fem år.

Elegant champagne til lav pris

Takket være den lange prosessen har vinen utviklet en interessant smakssymfoni av kjeks, gjærbakst, sopp og karamell som harmonerer utrolig godt med spekemat, brunet smør, rømme og rosiner.

Syren i champagnen frisker opp, og den behagelige moussen gjør at møtet med den fyldige grøten blir balansert og harmonisk. Det er for øvrig sjelden man får en så elegant champagne til like lav pris som her – så dette er et godt budsjettvalg for deg som vil leve litt i januar også! Champagnen er drikkeklar, men kan lagres i opptil fem år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen