Kunst i et oljeland

HØVIKODDEN (Dagsavisen): Er oljen en velsignelse eller en forbannelse? Dette spørsmålet ville ikke vært stilt for femti-seksti år siden. Og i hvert fall ikke i forbindelse med en kunstutstilling. Da Norge fant olje i Nordsjøen i 1967, var ikke Alia Farid engang født. Men når en kunstner som er vokst opp i Kuwait, der hun var vant med å se oljeflekker i ørkensanden, stiller ut i oljelandet Norge, presser spørsmålet seg på. Ikke for det, Alia Farids kunst dreier seg ikke eksplisitt om olje. Men kunsten hennes trekker på så mange faktorer som har ulike forbindelser til oljeindustrien, at spørsmålet nesten er uunngåelig.

Ved første blikk er det helt andre ting enn olje som vekker vår oppmerksomhet. I den ene Prismasalen på Henie Onstad kunstsenter, står en rekke overdimensjonerte, skulpturelle vannbeholdere støpt i fiberplast. De er omgitt av filmvisninger på tre skjermer med handling fra områdene rundt Persiabukten. I den andre salen henger to rekker med fargerike tepper fra gulfområdet, håndbrodert med motiver fra Puerto Rico. De fremstiller temaer knyttet til den palestinske diasporaen i den karibiske øystaten, inkludert en butikk, en restaurant og en moské.

Alt sammen bygger på og kommenterer folks daglige liv, men sammensetningen i utstillingsrommene antyder en sammenheng som er mye større enn de tilsynelatende hverdagslige delene som utgjør utstillingen.