Zeshan Shakar skriver bevegende om å vokse opp mellom to kulturer

«De kaller meg ulven» viser en forfatter i fin stigning. Zeshan Shakar oppnådde braksuksess med debutromanen «Tante Ulrikkes vei» (2017), om to unge gutters oppvekst på Stovner. Andreboka, «Gul bok», om en ung manns usikre inntreden i arbeidslivet rundt 22. juli 2011, ble også svært godt mottatt, av kritikere og lesere.

I høst byr Shakar på melankolsk og litt trist historie. En ung, velutdannet mann skal hjelpe sin pakistanske far med å flytte tilbake til hjemlandet for godt. Moren har for lengst forlatt familien og flyttet til Finnmark der hun kom fra.

Den navnløse jeg-fortelleren i romanen – «ulven» nevnes bare som et kallenavn – har i bokas åpning nettopp flyttet inn i ny enebolig med hage, med kona Ada og datteren Mariam. De bor fortsatt i «Dalen», altså Groruddalen, der han har vokst opp i en av de mange blokkene. Skolegang, utdannelse og en godt betalt jobb har gitt ham mulighet til å klatre sosialt, men ikke så høyt som han drømmer om.