Kultur
Y-blokkas skjebnetime
KOMMENTAR: Regjeringen trykket på repetisjonsknappen da statsråd Monica Mæland forsvarte rivingen av Y-blokka i Dagsavisen onsdag. Men deres påstått viktigste argument, sikkerheten, ble ikke nevnt med ett eneste ord, skriver Lars Elton.
Y-blokka er ett av få ikoniske bygg fra 1970-tallet. Skal den likevel kunne berges fra rivningsdøden? FOTO MIMSY MØLLER
Ønsker vi å bli stående igjen med ansvaret for å ha revet en del av verdensarven? Greier vi å bære skammen som følger når et unikt stykke arkitektur er borte for alltid? Y-blokka er inne i sin skjebnetime. Til høsten kan den være slettet med jorden.
Ansvaret ligger hos regjeringen og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Hun er øverste ansvarlige for byggingen av det nye regjeringskvartalet sentralt i Oslo. Statsråden har ikke vist noen tegn til å vike fra den strake linjen fram mot riving. Det gjentok hun i Dagsavisen onsdag.
Y-blokka er omstridt. Det er ingen grunn til å legge skjul på det. Men det sies gjerne at en bygnings kritiske alder er 50 år. For Y-blokka inntreffer det kritiske punktet neste år, i 2020. Det forunderlige er at i tida etter et jubileum endrer ofte den allmenne oppfatningen seg. Det som tidligere var mislikt blir populært. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at flere av deltakerne i støtteaksjonens demonstrasjoner for Y-blokka har vært unge mennesker. Ettertiden vil være hard med oss som valgte å rive ett av norsk og internasjonal arkitekturhistories sentrale verk.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP