Kultur
Wishbone Ash: Klassisk rock i 55 år
Onsdag spiller Wishbone Ash i Oslo igjen. De kunne vært en av de største rockegruppene, men lever godt videre på de små klubbene.
Wishbone Ash på coveret av deres fjerde album i 1973, Andy Powell, Steve Upton, Ted Turner og Martin Turner. Powell er eneste gjenværende medlem når gruppa igjen kommer til Oslo, på klubben John Dee.
MCA
I første halvdel av 70-tallet var det først og fremst hardrockband som gjaldt. Led Zeppelin, Deep Purple, Black Sabbath, Status Quo, Uriah Heep og Thin Lizzy, ofte bare omtalt med etternavn, var blant de aller største ungdomsfavorittene. I dette selskapet blandet også Wishbone Ash seg inn i noen år. De ble bedre og bedre, større og større, og kunne hatt ei stor framtid om de hadde klart å holde på stemningen fra denne tida.
Wishbone Ash kom fra Torquay, badebyen sør i England der John Cleese fikk ideen til «Fawlty Towers». Gruppa ble dannet av Martin Turner (bass) og Steve Upton (trommer). Jakten på en gitarist endte med at de fant to – Ted Turner (ikke i slekt med Martin) og Andy Powell. Dette ble varemerket til Wishbone Ash. Gitarharmoniene som gjorde at de hadde mer felles med amerikanske Allman Brothers enn mange av sine samtidige britiske hardrockband. Inspirasjonen fra Wishbone Ash er anerkjent av så forskjellige grupper som Iron Maiden og deLillos.
Gruppa fikk varme opp for Deep Purple på en turné i 1970. En anbefaling fra Richie Blackmore ga dem platekontrakt etterpå, og debutalbumet som bare het «Wishbone Ash» kom før året var omme. Åpningslåten ble veldig godt kjent. Introen til «Blind Eye» ble kjenningsmelodi på den månedlige «Europatoppen», et av svært få program med popmusikk på norsk radio den gangen. Den ti minutter lange avslutningslåten «Phoenix» antydet mer om hva som skulle komme i fortsettelsen. Wishbone Ash ble noe av det fineste som fantes av klassisk gitarrock fra 70-tallet.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP