Willkommen, 
bienvenue, 
welcome!

- Jeg har «levd» på 20-tallet de siste fire årene, ler Brendan Nash når vi møter ham på Nollendorfplatz i bydelen Schöneberg.

Den innflyttede engelskmannen har slått mynt på sin fascinasjon for bydelens historie og laget en guidet tur basert på sin interesse for Weimarrepublikkens Schöneberg og 20-tallets elleville Berlin.

Det hele startet da Nash oppdaget at nabohuset han så gjennom kjøkkenvinduet sitt var den britiske forfatteren Christopher Isherwoods hjem.

Bowles vender tilbake

- Karakteren Sally Bowles i «Cabaret» er basert på nattklubbsangerinnen Jean Ross som Isherwood delte leilighet med her i Nollendorfstrasse 17, forteller Nash og peker mot et åpent vindu.

Nash snakker om hovedpersonen i filmen «Cabaret», dundersuksessen som innkasserte en Oscar til Liza Minnelli og samtidig gjorde henne til verdensstjerne. Musikalen, og filmen, er basert på boka «Goodbye to Berlin» skrevet av Ishwerwood, inspirert av hans egne dagboksnotater fra tida i Schöneberg. I løpet av fire år bodde forfatteren i Berlin, som en flittig observatør - og deltager i - det «glade» 20-tallet.

Sexturisme og dekadanse

20-tallet var en tid da alle søkte lykken i den tyske hovedstaden.

- Det hadde blitt verdens tredje største by. Det var fattigdom og arbeidsløshet, men samtidig ble byen ansett som utrolig moderne og hipp. Paris var ut. Det var i Berlin navn som Marlene Dietrich, Albert Einstein og Bertolt Brecht holdt hus, forteller vår guide.

Mens vi spaserer gjennom de brede gatene viser Nash fram bilder fra forne tider og transporterer oss tilbake til 1920-tallets nattklubber.

- Det var mye sexturisme på den tida. Man fikk mange mark for pundet og dollaren. Overalt fant man homo- og lesbebarer, og et dusin kabareter. Men mange var bare et skalkeskjul for narko- og spritsalg, forklarer Nash.

De navnløses kabaret

Andre virksomheter var mer seriøse, som for eksempel Scala. Teateret som hadde plass til 3.500 mennesker opplevde enorm suksess, og ble ansett som en av Tysklands mest betydningsfulle Vaudeville-scener. På samme sted i dag ligger en greslig DDR-bygning dekket av reklameskilt.

- Og her lå legendariske Eldorado, forteller Nash, og peker på et lokale som i dag huser økologiske matvarer.

- Her må Isherwood ha sett en ung Marlene Dietrich opptre. Det var en populær plass, der publikum kunne kjøpe polletter for å få danse med transseksuelle og transvestitter, noe som var veldig in akkurat da, forteller han.

Rundt hjørnet lå «Tingel Tangel», der «Cabaret der Namenlosen», de navnløses kabaret, fant sted.

- Eieren annonserte i avisene etter folk som ville stå på scenen. Han fikk hundrevis av svar, og alle fikk opptre - før publikum fikk stemme på dem de likte best. Så konkurranser som Idol er ikke noe moderne påfunn!

Fortsatt skandaløst

I takt med at nazistpartiet fikk mer og mer makt forlot Isherwood Berlin i 1933. Og det skulle ta tjue år før han returnerte. Da for å skrive en artikkel for The Guardian med tittelen «Back to Berlin».

- Da var det jo blitt en helt annen by, sier Nash, og fortsetter med et smil:

- Men Schöneberg i dag er ikke så veldig annerledes fra 20-tallet. Det bor fortsatt mange forfattere og skandaløse folk her. Dem kan man fortsatt få et glimt av i dag - om man går på de riktige stedene.