Viser alt det vakre og litt av det grufulle

Samurai-kulturen representerer både skjønnhet og gru. 4-500 år etter at kulturen nådde et høydepunkt er samuraienes fascinasjonskraft større enn noen gang. Med populærkulturen har oppmerksomheten om den japanske krigerklassens drakter og andre gjenstander nådd ut til et globalt massepublikum. Men selv om vi kan se dem i filmer, tegneserier og andre populære kulturuttrykk, er det sjelden vi har mulighet til å studere de originale gjenstandenes estetikk og kunstneriske kvaliteter i virkeligheten.

Nå trenger du ikke reise utenlands for å se samuraikulturen på museum. Ut året mønstrer Historisk museum i Oslo intet mindre enn 15 komplette rustninger, enda flere hjelmer, samt sverd og tilbehør som samuraiene brukte. Antallet er oppsiktsvekkende, også i en internasjonal sammenheng. Ett høydepunkt er en rustning polarhelten Roald Amundsen mottok i gave under en foredragsturné i Japan i 1927, som han donerte til museet. Et annet er en rustning fra klanen til Shinzō Abe, Japans lengst sittende statsminister. Den første drakten i samlingen kom til museet allerede i 1864, bare syv år etter at Etnografisk samling ble grunnlagt. Dette var rundt ti år før samuraiklassen ble oppløst etter at de mistet retten til å bære sverd.

Fascinasjonskraften er stor, men historien om samuraiene har helt klart også en bakside. Med halshugging av fiender og harakiri (rituelle selvmord) er krigerkulturen så frastøtende brutal at det ikke bør eksistere tvil om at de reglene samuraiene levde etter er forkastelig ut fra de fleste standarder. Utstillingen legger ikke skjul på den japanske kulturens brutalitet og krigerklassens moralsk tvilsomme leveregler. Det inkluderer deres kvinnesyn: Ut fra det som blir fortalt representerer samuraiene et forkvaklet menneskesyn, da de mente kvinner skulle være til pynt og forlystelse.