Viktig og smertefullt fra vår nære historie

«La elva leve!», eller «Ellos eatnu!» var slagordet demonstrantene brukte under den såkalte Altakonflikten. Det er også tittelen på Ole Giævers nye spillefilm, en historie om en ung samisk kvinnes personlige identitetskonflikt når hun dras inn i demonstrasjonene mot de omstridte utbyggingene av Alta- og Kautokeinovassdraget på 1970- og 80-tallet. På det viset trykker «La elva leve!» på smertepunktene rundt samiske interesser, selvrespekt og fornorskningspolitikkens konsekvenser. Og med det en debatt som fem tiår senere på ingen måte er avsluttet.

Ole Giæver har tidligere skapt originale filmer som «Mot naturen» og «Fra balkongen», kunstneriske prosjekter med utgangspunkt i nærbilder av gjerne en hovedpersons hverdagsfilosofering, laget med dokumentariske virkemidler. «Ellos eatnu – La elva leve» er noe annet, en langt bredere og mer tilgjengelig film, politisk så vel på et ytre som et personlig plan, men også med et historisk forelegg som lenge har ligget og ventet på å bli behandlet på et kunstnerisk og populærkulturelt nivå.

Med artist og aktivist Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen løftes fortellingen om Altaaksjonen opp på et mer allment episk nivå. Hun bærer filmen gjennom nesten alle scener. Gjennom hennes sterke og emosjonelle tolkning av en ung persons tvil rundt eget fundament, blir filmen en bearbeidelse ikke bare av sentrale historiske hendelser rundt miljøvern og samerettigheter, men av betente og ofte skamutløsende prosesser som ødela enkeltindivider og splittet familier og lokalsamfunn.