Veronica Maggio lagde vorspiel på Øyas siste dag

De lange køene snodde seg gjennom gatene på Tøyen og rundt Carl Bernes plass lørdag formiddag, og aldri har vi i Øyafestivalens historie sett det store amfiet så fullt så tidlig. Vi snakker om den etter hvert så tradisjonelle «nostalgikonserten» klokken 13.00 på Øya-lørdagen, hvor vi tidligere har hatt det riktig så gøy med band som Vazelina Bilopphøggers og Hellbillies. Men Veronica Maggio samlet tusener som ingen andre.

Årets festivaltrend har vært å booke inn en stor artist tidlig på dagen for å trekke inn publikum fra starten av. Det klarte Øyafestivalen til gagns lørdag. Over anlegget spilles Alex Gaudinos sang «Destination unknown», men ingen er vel i tvil om hvor vi skal denne «formiddagen». Eller til når. Den svenske popartisten Veronica Maggio, en av de sanneste Norgesvennene vi har over grensen, kan kunsten å framkalle nostalgien hun også, selv om hun fortsatt er for en høyst relevant artist og låtskriver å regne. Hun åpner med en av sine eldste låter, «V för Vendetta», og vi tror henne når hun synger at ingenting kan holde henne tilbake.

Hun behøver heller ikke be to ganger med «Se mig». Som vanlig er hun et syn, mindre prangende og med mindre fjær denne gangen enn vi har sett henne før, men fortsatt slående på en scene med et solid band rundt seg og perlemor og rosa i grunntonene. Hun er åpenbart preget av den store folkemengden, av blodfansen med plakater forrest, av allsang og dans. Det er sommer og festival, og hun vet hva folket trenger etter de litt selvransakende førstelåtene.