Nye takter
– Verden er en brennende krig
– Det er en grunn til at urfolk har overlevd, mener Maxida Märak. Selv har den samiske artisten og aktivisten skjønt at hun ikke kan utkjempe alle kampene hun får i fanget.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Hva!? Du tuller.
Ved et skjebnens lune heter Maxida Märaks nye plate «Utopi», og nettopp «utopia» er tilfeldigvis Oslo Worlds tema dette året. Maxida Märak ler så det triller helt fra Jokkmokk til Oslo.
Les anmeldelsen av åpningskonserten: Store stemmer, svært sterke følelser på Oslo World
– Hva er utopi? Jeg har selv forsøkt å tenke på hva det kan være. Det gir seg ikke selv. Jeg har forsøkt å finne balansen i det å overleve i denne verdenen, med en fot i Jokkmokk, her hvor jeg har mitt hus og min datter og min reinhund. Reindrift er noe som ikke lar seg kombinere med noe annet i en sprikende verden, og det andre yrket mitt er heller ikke lett å tilpasse noe annet. Å finne balansen der er en utopi, sier Märak, som entrer Parkteatret og Oslo World-scenen torsdag 31. oktober.
Les også: – Språket har ikke vært borte, det har bare vært fryktelig stille
Den svenske artisten er både joiker og rapper, men er vel så kjent for sitt kraftige engasjement for samenes rettigheter, for miljøkamp blant annet mot gruvedrift og mot rasisme i alle dens fasetter, sjelden uten kontroverser og alltid med hjertet utenpå enten det er i de største svenske mediene hun opptrer eller på scenen.
– Verden er en brennende krig. Alle generasjoner opplever vel at verden går av hengslene, og jeg er på punkt i livet hvor jeg vet at jeg må endre meg. Verden er urettferdig, men jeg har kommet fram til at det ikke nytter å urette noe godt om man ikke leter etter lys, sier hun i tråd med nøkkellåten på «Utopi» som kom i september og faktisk er Märaks debutalbum til tross for at hun i årevis har vært en svært synlig skikkelse i svensk og samisk offentlighet. «Sorry om jag låter för djup/Men jag letar lite ljus här/Letar tills det ljusnar», synger hun nå.
– Jeg tar store valg hver dag for å kunne være lykkelig. Livet mitt privat har vært kaosaktig, karrieren har gått rett oppover mens jeg på andre plan har totalkrasjet. Jeg har hatt folk omkring meg som ikke har vært bra for meg, og folk med en sånn ødeleggende energi er livsfarlige. Så den siste tida har jeg knipset mange dårlige mennesker bort fra livet mitt, og jeg har funnet ut at man ikke behøver å ta hver eneste kamp. Man må lære seg å velge bort de onde bitene fra livet og beholde de beste. Man må velge seg de riktige krigene, sier hun og legger til: – Det finnes virkelig onde mennesker i verden, og da gjelder det å finne lyspunktene, sier Märak.
Les intervju med Rossy de Palma: – Kvinner må finne sin egen vei uten å bruke menn som speil
Terror
Blant de valgene hun ikke har tatt er «rollen» som talsperson etter terrorangrepet på Drottninggatan i Stockholm. Hun befant seg midt i angrepet da en lastebil kjørte inn i en Åhlens-butikk og fem personer ble drept.
– Jeg tok et valg om å ikke bli en talsperson. Det sitter allerede femti mennesker som var der og snakker om det som skjedde, og folk døde der. Jeg døde ikke. Vi var midt i det og satt innelåst, men vi døde ikke, og jeg ville ikke bli et ansikt utad når det gjelder terrorangrepet på Drottninggatan. Jeg behøver ikke det, like lite som jeg behøver å prate om legalisering av marihuana og andre saker som jeg ikke må fronte, sier hun.
Les også: Disse artistene bør du sjekke ut under Oslo World
– I partipolitikken er det nattsvart, og helt annerledes enn da jeg var liten. Den gangen var det ikke nøytralt å ha rasister i regjeringen, hevder hun, og mener at det enkelte partier oppfatter som trusler utenfra gjør det legitimt for dem å danne sterke sammenslutninger hvor man tenker det man selv vil og agerer deretter. Hun forteller om da hun var 12 år og var på besøk hos sin mormor da hun så en mann i en T-skjorte for Sverigedemokraterna, og ringte gråtende til moren sin og fortalte om det sjokkerende synet. – Og nå sitter de i Riksdagen. De peker på grupper de mener truer det svenske samfunnet, og sier hun, og mener det samene i enkeltes øyne er en slik gruppe.
– Det høres ut som en klisjé, men det er ondskap. Folk ser på filmer fra andre verdenskrig og snakker om hvordan det kunne skje, men det er jo akkurat det samme som skjer nå og ingen står imot.
Les også: Se bildene fra konserten med Gåte på Sentrum Scene
Artikkelen fortsetter under bildet.

Maxida Märak. Foto: Oslo World
Urfolk overlever
Maxida Märaks utfall mot svensk høyreside i kronikker og intervjuer har skaffet henne beundrere men også fiender. «Dom skjuter den som sjunger» heter det i låten som reflekterer over hva man risikerer når man stikker fram haken, men Märak opplever like gjerne at folk vil utnytte en suksess lik den hun har.
– Nå er det plutselig blitt populært å være min venn. Det har det ikke alltid vært.
Hun har lenge stått opp for urfolkenes kultur og levemåte, og er glad for holdningsendringen de siste årene når det gjelder samisk kultur og samiske tradisjoner.
– Det er definitivt et oppsving. Min generasjon har vært veldig dyktige til å ta tilbake det mine foreldre mistet. I deres generasjon skulle samene gjemmes bort og i de verste tilfellene tvangssteriliseres, sier Märak og peker på en «forsvenskning» opp gjennom på 1900-tallet som tilsvarte fornorskningspolitikken norske samer gjennomgikk der målet var assimilering.
– Min generasjon er den første som har hatt muligheten til å innta maktposisjoner i det svenske samfunnet. Vi er blitt advokater, artister, programledere, forbilder, sier hun og framholder kulturen som en brekkstang i så måte. Og det er viktig at vi står på egne bein. Vi får aldri selvstyre så lenge vi må forholde oss til mellommenn, sier hun,
– Klimakrisen står og banker på døren. Dette er ikke noe nytt. Urfolk har fortalt om dette i lang tid, men ingen har villet lytte. Ikke får nå, når det angår andre også. Det finnes en årsak til at urfolk ikke har dødd ut. Verden har alltid gjennomgått katastrofer og kriger, og når naturkatastrofen kommer er det ingen som kan flykte, da spiller det ingen rolle hvor mye penger du har. Du kan ikke kjøpe deg ut av en naturkatastrofe. Da er verden avhengig av den kunnskapen som bare vi urfolk besitter, og det oppstår en desperasjon etter å forstå og lære seg det vi kan.
Les også: Se bildene fra konserten med Ella Marie og Isák på Parkteatret
Blir magisk
Maxida Märak har opptrådt på Oslo World tidligere, og beveger seg som alltid i spennet mellom joik og hip hop, mellom gamle og nye tradisjoner som hun gir sitt helt eget uttrykk.
– Det kommer naturlig. Jeg lager musikk som jeg selv synes er fet, og iblant er det mye joik, andre ganger mer hip hop. Det er vanskelig å sette ord på hvem jeg er inspirert av fordi jeg har ingen idoler. Jeg har lyttet mye til Busta Rhymes, Salt-n-Pepa, men det er ingen jeg kjenner som låter som meg. Da jeg begynte lagde jeg musikk som satt i kroppen. Jeg tror det blir magisk å framføre låtene fra «Utopi» live. Jeg er så himla stolt over dette albumet, og det er når jeg står på scenen at jeg virkelig lever.
– «Min mamma hade loco svart hår», rapper du på «Kvinnosak», en hyllest til din mor og til morsrollen generelt?
– Ja, det kjentes riktig. Særlig når man blir mor selv blir man minnet på hvor utakknemlig man er, og jeg kan skjemmes når jeg tenker på hvordan jeg oppførte meg overfor mine foreldre. Jeg treffer stadig folk i min bransje som gjerne skulle hatt en vond barndom de kunne synge om, sier hun og legger til at hun ikke tror hennes egen datter tar skade av å gå glipp av kveldsmaten en kveld eller kaste seg i sengen og klage på hvor urettferdig mamma er.
– Det er lett og peke på ting som var vanskelig, men det var også ting som var skitbra. Min mamma gjorde et skitbra jobb ut fra forutsetningene, og da er det viktig at jeg som voksen gjør det samme tilbake til henne. Det er viktig at min mamma får høre at jeg elsker henne. Vi er like på mange måter når det kommer til de verdiene vi begge deler og til mot, det har jeg fått av henne. Hun lærte meg at nå menn kom for nærme så var løsningen et spark på pungen.
Les også: Avlyser Oslo-konserter som følge av Chile-opptøyene