Vektløse drømmer - med bismak

Fransk-belgiske Laure Prouvost har bygget en fantasifull og visuelt rik installasjon som innbyr til å drømme deg bort. Her kan du nyte vakre fugler formet i glass; store «steiner» som flytter seg sakte i et tåkelandskap; en svevende, naken bestemor; og vakker korsang innblandet i fin musikk. Bismaken kommer med kunstnerens små påminnelser om våre kollektive feil og mangler, unnlatelsessyndene og alt det vi burde ha gjort noe med for lenge siden. Som oljesøl og annen forurensning, eller patriarkalske holdninger.

Alle de vakre fuglene, fiskene og den naturen hun presenterer for oss, er kun illusjoner i et spill som fort kan forsvinne i et tåkelandskap av katastrofer og undergang. Men Laure Prouvosts installasjon med det merkelige navnet «Above Front Tears Oui Float» er først og fremst forførende vakker. Vi inviteres inn i grotter. Vi kan legge oss i et mykt landskap og se opp på de fantasifulle uroene som svever oppunder taket. Eller vi kan bli med «Grandma» på en flygende reise gjennom og over en verden som ikke helt er til å kjenne igjen. En kjempestor videoinstallasjon med historien om bestemoren som helst vil sveve vektløs oppe i luften, dominerer begge hallene. Foran videoen er det plassert to fontener med henholdsvis fugler og fisker, i et landskap der gulvet er dekket av glinsende støpemasse. Ett sted svever en abstrahert kvinnefigur med struttende bryster over en kunstig stein. Fantasifulle historier presenteres på store gobelengvevde tekstiler. Det er vakkert så det holder.

Selv om humoren og skjønnheten former den overordnede opplevelsen, gir installasjonen også en opplevelse av hvordan det er å balansere på knivseggen før alt går til helvete. For dem som evner å se, kommer påminnelsene tett: Hint om de små og store katastrofene som hver for seg er ille nok, men som vi gjerne trekker på skuldrene av og går videre. Rør som kommer opp fra gulvet minner om rørledninger vi frakter olje og gass gjennom. En fugl dekket av oljesøl. En bestemor som tar vare på minnet om sin avdøde ektemanns kunstneriske ettermæle, men som pynter på det og tilpasser det til sine egne estetiske preferanser.