Utstrakte revestreker

Roald Dahls gruelige univers for små og store barn har stor tiltrekningskraft. Nå har en av hans kortere fortellinger funnet veien til Kanonhallen i Oslo. Her spilles «Den fantastiske Mikkel Rev» som et absurd syngespill med den intuitive leken som innfallsport. Det er tidvis frydefullt og rart, men formen blir etter hvert et hinder for at forestillingen virkelig kommuniserer med sitt publikum.

I motsetningen til overdådige Roald Dahl-oppsetninger som «Charlie og sjokoladefabrikken» og musikalen «Matilda», er «Den fantastiske Mikkel Rev» en historie uten barnet i hovedrollen. Det er snarere en fabel rundt temaer som familie, individuelt mot og menneskets forakt for naturen. Det hele sentrert rundt en handlekraftig revefamilie med menneskelige trekk og egenskaper. De må kjempe for tilværelsen på grunn av voksne menneskers livsfarlige dumskap.

Regissør Maria Drangeid tar sine underfundige og blomstrende regivisjoner inn i familieforestillingenes verden. Det fungerer langt på vei godt. Drangeid ble uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2021, og har på et par små år etablert seg som en egenartet regissør med blant annet «Tvillingenes dagbok» ved Rogaland Teater og «Sanger for bortkomne dager» i Trondheim. En fellesnevner er den barnlige tilnærmingen til litterære forelegg, hvor teksten får god boltreplass i et fysisk rastløst og motorisk lekende kroppsspråk.