Utmattende, men mesterlig «Byggmester Solness»

«Byggmester Angst» står det skrevet over scenen der Vegard Vinge og Ida Müller utfolder sin tolkning av Henrik Ibsens stykke fra 1892 gjennom åtte og en halv timer. Det er langt fra rekord for den internasjonalt anerkjente og fryktløse duoen. I Norge har de blant annet hatt en «skandalevisning» av «Vildanden» under festspillene i Bergen, og i Berlin har de herjet i et eget teaterhus og skapt performanceteater som har strukket seg mer enn dobbelt så lenge som «Byggmeister Solness» gjør i dag.

Deres «Byggmeister Solness» er blitt en teateropplevelse helt utenom det vanlige. Et visuelt overflødighetshorn som river og sliter i sansene, som lokker, kjæler, underholder og provoserer, og som i sine mest lysende øyeblikk byr på dyptgripende tematiske og fantasieggende scener som vil sitte spikret i sinnet. På sitt verste er de som et godstog som sporer av og dundrer ut i det store ingenting mens det ramler sønder og sammen.

Dette er den andre oppsetningen de gjør i samarbeid med Det Norske Teatret. Den første, «Hedda Gabler» (2022), kom aldri nær slutten under premieren. Ikke denne heller. Men hos Vinge/Müller er ikke nødvendigvis konklusjonen det viktigste. Ved hjelp av et folksomt ensemble utforsker de motiver, forelegg og i dette stykket Ibsens symbolske oppbygning av handlingen. Forestillingene deres er sensasjonspregede og ofte spontant viltvoksende, men i «Byggmeister Solness» er strukturen fastere. Her er det kontroll på både det dramaturgiske og konseptuelle.