Kultur
Unødig konsertfølge
Her er nok av eksempler på at Bjørn Eidsvågs musikalske pondus er stor nok om ikke også et symfonisk bidrag får låtene til å svulme ytterligere.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
POP
Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkestret
«Klassisk»
Sony Music
Det finnes mange måter å dokumentere en artistkarriere på, og tidens tone er åpenbart å forvalte den symfonisk. Bjørn Eidsvåg er sist ut i en rekke artister som pusser arvesølvet med symfonisk klut, og rutinerte Kringkastingsorkestret gjør solid arbeid. På turneen skal også andre orkestre slippes løs på Johannes Leonard Rustens (m.fl.) arrangementer, som er forsiktig tilbakeholdne, snarere understrekende stemninger enn forsterkende pålegg. Det er et godt valg. Låtutvalget er med unntak av slentrende og nyskrevne «Parkert» en ren «best of», med nyinnspillinger av «Eg ser», «Skyfri himmel», «Mysteriet deg», «Floden».
Her er nok av eksempler på at Eidsvågs musikalske pondus er stor nok om ikke også et symfonisk bidrag får låtene til å svulme ytterligere. Spørsmålet er om Eidsvågs musikk i det hele tatt tilføres noe i en ytterligere finstemt dimensjon. Tar man mannens folkekjære melodier til følge vil «Klassisk» selvsagt være vakker og rørende for fansen, men utover det blir de sømløse versjonene kjedelige. Snarere er Eidsvågs tekster av en slik karakter at man gjerne skulle sett han ta en «Johnny Cash», med langt skitnere arrangementer. Disse kliniske symfoniske nyinnspillingene blir et greit, men unødig supplement til en konsertserie som nok vil by på langt større opplevelser.