Under en åpnere himmel

En «vannskriver» forrest på scenen imponerer i «Under open himmel», et apokalyptisk og satirisk drama om kunstens verdi når det står om livet. Som det gjør nå, kanskje mer enn noen gang. Her sett fra to på hvert sitt vis krakelerte sjeler som befinner seg på en landevei, halsende etter mobben i et åpent krigslandskap. Ingen vet helt hvor og når. Tiden er borgerkrigen, stedet er borgerkrigen, som det het i dramatiker Steve Tesichs anvisninger til stykket da det ble utgitt i 1992 under tittelen «On The Open Road», skrevet som en dyster spådom over et USA som en gang vil rakne.

Tesichs stykke kunne knapt vært mer aktuelt enn i dag, etter stormingen av Capitol under Donald Trumps teppefall ved forrige korsvei, og den usikkerheten landet og verden nå står overfor idet Trumps Amerika nok en gang er på vei inn i ukjent landskap.

Vi møter Al (Peiman Azizpour) og Angel (Amell Basic) mens sistnevnte står på en tønne med en løkke rundt halsen. Al drar på en vogn lastet med verdifulle kunstverk som han «redder» fra museer og gallerier i utbombede og øde byer. Han gjør en avtale med Angel. Om Al redder livet hans, må Angel være muskelkraft og dra vognen. Al er den kultiverte og beleste, Angel en tidligere bokser som har drept før, som hele sitt liv har kjempet for tilværelsen uten familie og utdannelse. Ikke dermed sagt at han er uvitende. I en fabel som ikke minst handler om kunstens verdi i en oppflerret verden, viser han seg å ha både stålhukommelse og lærevillighet.