Tut og kjør gjennom Berlin

Rushtrafikken i Berlin har akkurat stilnet. På en parkeringsplass i skyggen av den store Welt-ballongen starter Trabantenes arbeidsdag. Biler i blått, rosa og sebrastriper står oppmarsjert. De gamle familiebilene fra den tidligere østblokken ligner morsomme lekebiler. Da muren akkurat hadde falt, i 1989, ville ingen ha noe med dem å gjøre. Nå er de blitt kultbiler, og for turister er de morsommere enn sightseeingbussen.

Fire biler fra Trabi-Safari danner en liten kortesje ut fra parkeringsplassen denne morgenen. Litt av poenget med sightseeingen er at turistene får kjøre selv. I vår bil sitter svenske Pauline Ramsby ved rattet.

Etter at alle har sagt Guten Morgen til hverandre, blir bilførerne instruert i hvordan de skal gire, deretter er det bare tut og kjør. En lederbil med guide kjører først. Vi hører guidens stemme gjennom intercom-radioen.

Suser av gårde

Ifølge informasjonen vi fikk ved bestilling, skal turen gå i makelige 30 km/t. De gjør den ikke.

Innimellom er vi oppe i 60 km/t. Det høres ikke så mye ut, men i en liten bil som denne kjennes det som det går veldig fort. Ramsby som sitter ved rattet, har sin fulle hyre med å henge på kortesjen som raser gjennom vekselvis brede bulevarder og trange gater.

- Umulig å følge med på guidingen. Jeg må konsentrere meg om kjøringen, sier hun sammenbitt idet vi passerer Potsdamer Platz.

Vi har booket turen «The Wall Ride», men heller ikke her stemmer informasjonen helt. Det er nemlig demonstrasjon i Berlin denne dagen, så sjåføren i den første bilen legger opp en egen rute. Og når det gjelder guidingen ... tja, det er ikke helt enkelt å høre hva guiden sier i den knatrende radioen, selv om engelsken er plettfri. Men dette er litt av sjarmen med en trabant-sightseeing: Det er ikke glatt og proft. Det er enkelt, uslepent, morsomt og uforutsigbart.

Øst eller vest?

Vår Trabant er en kabriolet, så vi nyter vinden, solen og byens dufter. Idet vi passerer Potsdamer Platz‘, hører vi klassisk musikk fra det enorme Sony-senteret som har tak som et romskip. Plassen ble bombet i stykker under krigen, og ble liggende som et ødeland lenge, men etter hvert har plassen fått sitt helt spesielle, nye særpreg - med runde hus, skrå hus, oransje hus og grønne hus. I den sære bygningen som kalles Cirkus Karajan - etter dirigenten Herbert von Karajan - holder de fantastiske Berlin-filharmonikerne til.

Berlin ble Europas største og mest spennende byggeplass etter murens fall i 1989. Nå er heisekranene og stillasene borte, og byen ligner mest på en fornøyelsespark for voksne - med gallerier, museer, nytt og gammelt i en fascinerende blanding. Ruinen av Gedächtniskirche står mellom skinnende forretningsbygg og minner oss om byens sår. På vår vei gjennom gatene tenker vi stadig: Var dette en gang øst? Eller vest?

Små minnesmerker over Berlinmuren finnes fortsatt, og den gamle grenseovergangen Checkpoint Charlie er en populær turistattraksjon. Vi skimter smilende «soldater» som lar seg fotografere sammen med turister fra hele verden.

På avveie

En reise gjennom Berlin gir også et innblikk i de ulike bydelenes karakter: I Prenzlauer Berg ligger restauranter og barer vegg i vegg. Her ble det hipt å bo rett etter murens fall, forteller guiden over intercomen. En annen bydel med smak av god mat, særlig tyrkisk, er frodige Kreuzberg, som Trabantene fyker raskt igjennom. På paradegaten Unter den Linden vinker folk til oss fra fortauene. Lederbilen benytter anledningen til å sette opp farten, Pauline henger seg på, men idet kortesjen smetter inn i en sidegate fortsetter bilen bak oss, en leopardmønstret Trabant, videre rett fram.

- Hello, where are you going? roper guiden i radioen.

Mens vi andre venter langs en fortauskant, raser lederbilen av gårde for å innhente den leopardmønstrede. Så snart kortesjen er komplett igjen, går turen videre forbi Brandenburger Tor og gjennom Tiergartens grønnsvær. Vi krysser floden Spree der folk sitter ved en kunstig strand med en paraplydrink i hånden.

- Time to go back, skurrer intercomen. - Did you have fun? (NTB Tema)