Tragikomisk trekantdrama

De er et par fra den øvre middelklassen; hun er lege, han er arkitekt. Stuen deres er innredet i delikate rustrøde, mosegrønne og offwhite toner, sofaen er garantert dyr, lampen av hjortehorn sikkert enda dyrere, og den grå porselenshunden som sitter i et hjørne og bivåner alt som skjer i stuen, kostet nok aller mest. Men denne sosiale og økonomiske vellykketheten er rammen om en stor pott med ulykke; ekteskapet mellom Sibylle (Kirsti Stubø) og Daniel (Gard Skagestad). Og det blir ikke bedre når Daniels ekskjæreste Franziska (Ingeborg S. Raustøl) en sen kveld ringer på døren og trenger et sted å sove.

Marius von Mayenburgs teatertekst «Eks» er et stykke som skriver seg inn i en ganske solid tradisjon av dramatiske fortellinger om haltende relasjoner og tredjepersoner som tilfeldigvis kommer forbi og rører noen ekstra runder rundt i det ekteskapelige trøbbelet. Strindbergs «Dødsdansen» og Edward Albees «Hvem er redd for Virginia Woolf» kan være noen av inspirasjonskildene til denne scenefortellingen, som på mange måter er både forutsigbar og klassisk i form og innhold.

Men den inneholder også et refleksjonsmessig, nærmest teoretisk, element som er interessant. I Peer Perez Øyans regi har «Eks» blitt en velspilt og til tider kjempemorsom forestilling på Det Norske Teatret, der skuespillerne får folde seg ut på aller beste vis. Særlig Kirsti Stubø er ubetalelig i forestillingens avsluttende del når hun kroner hele den ekteskapelige tragedien med en glitrende monolog om klassemotsetninger og kjærlighet, iført undertøy, kimono og noen heller smakløse og upraktiske sko. (Merk at høy utdannelse og penger er ikke nødvendigvis det samme som god smak.)