Tøvær mellom kastene i «Stormfulle høyder»

Den gotiske klassikeren «Stormfulle høyder» fra 1847 fascinerer stadig nye generasjoner lesere. Med sitt klasseperspektiv og hjerteskjærende romantikk er den også et evig aktuelt forelegg for det være seg film, TV-serier eller som nå, teater i Riksteatrets repertoar denne våren. Her spiller Emma Bones og Ravdeep Singh Bajwa ut det stormridde forholdet mellom hovedpersonene Catherine og Heathcliff, i Rebekka Nilssons dels manierte, dels ekspressive regi som vektlegger handlingens rabiate rundkast framfor å bore i historiens destruktive understrømmer.

«Stormfulle høyder» («Wuthering Heights) ble Emily Brontés eneste roman, utgitt under det mannlige pseudonymet Ellis Currer året før hun døde. Den dramatiske tilblivelsen og romanens tragiske historie om lidenskap, sjalusi, ulmende svik og død, har med sine plagede sjeler en evig appell. Rebekka Nilsson nikker fint til en av dem som har latt seg fascinere når forestillingen åpner med en stille framføring av Kate Bushs sang «Wuthering Heights».

Catherine vokser opp sammen med broren Hindley på det avsidesliggende godset boken har tittel etter. Etter en forretningstur til Liverpool kommer faren hjem med den foreldreløse fattiggutten Heathcliff, som han tar til seg som familiens egen. Heathcliff blir kilen i den lumre idyllen. Han og Catherine blir uatskillelige som barn, og som voksne, og Hindley (Lars August Jørgensen) legger dem begge, men særlig Heathcliff for sjalusimettet hat.