Tok steget fra scenen til gateskilt

Det har imidlertid ikke en usedvanlig folkekjær skuespillerinne som endatil bodde i Hillevåg i mitt nære nabolag i sin tid ved det nyetablerte Rogaland Teater. Det var Aud Schønemann – riktignok tilsatt ved Rogaland Teater med permisjon fra Centralteatret i Oslo – og hvor Hillevågs madammer ofte undret seg relativt høylytt over at en så alminnelig skuespiller av utseende, kunne være forlovet – og senere bli gift – med en så flott mann som Jan Pande Rolfsen. Som senere hallomann i NRK, skulle Pande Rolfsen jevnlig dokumentere at han hadde langt bedre styring med sine stemmebånd enn med sine rolletolkninger på scenegulvet.

I min barndom var det alminnelig enighet om at Herrens veier var uransakelige, men heller ikke gatenavnkomiteers var det alltid like lette å finne ut av. Selv om Aud Schønemann i et avisintervju i 1947 – etter at hun hadde spilt skjøgen i «Den anstendig skjøge» av Jean-Paul Sartre til almen begeistring – intimbetrodde leserne over flere spaltecentimeter at hun var blitt Viking-tilhenger, hjalp det ikke på skiltmakernes sysselsetting. Som hun understrekte i det velvillige avisintervjuet: «Jeg har aldri interessert meg for fotball, men her i Stavanger er dere jo helt gale når gjelder fotball. Men gæren er jeg blitt – helt Viking-gæren!»

Fra mine yngre år husker jeg best Ragna Wettergren best fra helt andre kanter enn scenens. Om fotball ville hun formodentlig ha delt oppfatningen til ikke-fanatiker som stundom sukket snurtent i nabolaget: «Fotballen puster i hver sprekk rundt oss i det her landet». Om ikke skuespiller Ragna Wettergren befant seg på fotballtribunene, var hun en ibsensk gjenganger i en ungdomsvenns ustoppelige forsøk på å spre muntrasjoner han hadde formodentlig hadde fått arvet fra sin far.