The Rolling Stones overrasker stort: En ny diamantplate

Jeg hadde brukt noen dager på å høre meg gjennom gammel, klassisk Stones før jeg fikk høre det nye albumet «Hackney Diamonds». Når gamle favoritter lager nye plater etter lange pauser blir det ofte hyggelige gjenhør mer enn nødvendige opplevelser. The Rolling Stones har laget en rekke av de fineste platene som finnes, men ingen av albumene de har laget de siste 40 årene har vært sånne man vender tilbake til. Kanskje med unntak av det forrige, «Blue And Lonesome» fra 2016, der de framførte sanger av sine gamle blueshelter med stor glød.

Når jeg nå har gjort meg kjent med de nye sangene har jeg mer lyst til å høre disse om igjen en stund enn å gå tilbake til de gamle igjen. Hadde vi fått oppleve gruppa på konsert en gang til er det mye nytt det hadde vært spennende å høre sammen med alt det gamle og gode. Førsteutkastet av denne omtalen hadde mange «høydepunkt» og lignende formuleringer, men det må jo være et godt tegn. Det høres ut som The Rolling Stones igjen er kommet for å bli.

Og hvorfor ikke? Mange av deres samtidige gir ut nye album med god standard: Bob Dylan, Van Morrison og Willie Nelson er fortsatt en glede å høre. Også Rolling Stones har vært i stand til leve opp til gammel storhet i et nytt århundre. Singelen «Doom And Gloom» fra 2012 ble en av deres beste. Pandemiutspillet «Living In A Ghost Town» var også relevant rock. Det burde ikke være en sensasjon at de har mer å melde etter 60 år, men det er første gang på lenge et nytt album fra denne kanten gir en følelse av nødvendighet, med et overskudd som er langt større enn ventet.