«The Crow» full av møllkuler

Dette er en historie nedtynget i fortvilelse, tragedier og dype traumer: tegneserieskaperen James O’Barr skapte «The Crow» etter at hans forlovede Beverly ble drept av en fyllekjører, og prøvde å jobbe seg ut av sorgen med en historie full av raseri, hat og avmaktsfølelse. En svartkledd tragedie om en mann så besatt hevnlyst at han vender tilbake fra døden som en rasende ånd, for å slakte mennene ansvarlige for drapet på hans store kjærlighet. O’Barr uttalte senere at «The Crow»-tegneserien bare gjorde han egen livssituasjonen verre: «Om noe gjorde den meg bare mer destruktiv, hver eneste side var fylt av rent raseri».

Da Alex Proyas fem år senere filmatiserte tegneserien gikk ikke ting så mye bedre: flere på filmteamet ble utsatt for alvorlige ulykker, og mot slutten ble hovedrolleinnehaver Brandon Lee drept under opptaket av sin egen dødsscene. Skutt i hjel ved et uhell med en løspatron i en alder av 28 år, en tragedie som nærmest virket poetisk med tanke på filmens tema. «The Crow» (1994) ble en ikonisk nittitallsfilm som formet selvbildet til utallige goth-kids. Overfølsomme unge menn med øyenskygge og sorte Columbine-skinnfrakker, som poserte foran speilet, følte seg så innmari misforstått og drømte om en verden der folk ikke fniste bak ryggen deres.

Nittitallet var en rar tid, og den tiden er for lengst over. Maskaraen har gått ut på dato, og den svarte skinnfrakken er full av møllkuler. Så det føles like poengløst som feilvurdert å gjenopplive «The Crow» nå, tretti år senere. Ok, filmserien fortsatte med tre mislykkede oppfølgere: «The Crow: City of Angels» (1996), «The Crow: Salvation» (2000) og «The Crow: Wicked Prayer» (2005), som alle ønsket velkommen med total likegyldighet. TV-avleggeren «The Crow: Stairway to Heaven» (1998/1999) ble skrinlagt etter en sesong, og er så godt som glemt i dag - men fulgte filmseriens tragiske tradisjoner da stuntmannen Marc Akerstream ble drept i en ulykke på settet.