Tett på Lillebjørn Nilsens liv, viser og hemmeligheter

Vi har etter hvert fått mange dokumentarfilmer som portretterer vår tids største artister, men akkurat «Stilleste gutt – Lillebjørn Nilsens egen historie» kommer ikke som noen selvfølgelighet. NRK-dokumentaren gir et sjeldent og fint innblikk i en tilbaketrukket og sjenert artists liv, hvor han selv forteller åpent om hvordan han skyr oppmerksomhet og helst vil leve i ro og fred, bare med lyden fra Akerselva rennende utenfor.

Noen av de mest rørende og talende bildene i dokumentarfilmen «Stilleste gutt» kommer helt mot slutten, av Lillebjørn Nilsen sittende med en boksøl på en enkel hvit plaststol på toppen av Myraløkka. Nedenfor mot elva sitter 15.000 i alle aldre og lytter til Oslo-Filharmoniens store sommerkonsert nå i 2022, hvor orkesteret sammen med artister som Tuva Syvertsen mot slutten av konserten hyller Lillebjørn gjennom å framføre et utvalg av sanger. Han som er på fornavn med hele det norske folk og noen til. Han sitter på sidelinjen, rørt og overveldet, og sier til kona Mairead Imlach Nilsen, «tenk om mor og far hadde fått oppleve dette».

Lillebjørn, eller Bjørn Falk Nilsen, på sidelinjen, tilbaketrukket, uten trang eller vilje til å gå opp på en scene igjen, selv om det så er for å få et symbolsk ridderslag fra kongen. Nå har NRKs Mona B. Riise laget en dokumentarfilm som gir oss innsikt i hvorfor Lillebjørn Nilsen mer eller mindre trakk seg helt tilbake fra offentligheten. Riise har selv fortalt hvordan hun i mange år hadde banket på døren hos manageren Helge Westbye og mast om å få lage et portrett på Lillebjørn Nilsen, men svaret var alltid det samme. Nei. «Men for to somre siden skjer det noe. Lillebjørn er plutselig åpen for tanken og sier til slutt ja. Til tross for at han er privat, vil han også dele», skriver hun i programomtalen for «Stilleste gutt».