Bøker
«Tenke seg til, en krefttype som bare skulle ramme homofile»
Han er i ferd med å dø av aids. Det fins ingen kur. Bli med til ei tid der det var innafor å sorterte mellom streite, «uskyldig smitta» folk – og homofile menn, som bare kunne ha det så godt der de seigpintes i hjel i ensom skam.
En lege undersøker en aids-pasient i 1991. I årene som fulgte, gjorde stadig bedre medisiner hiv og aids mindre farlige. Men i 1991, var diagnosen en sikker dødsdom.
David Cantor
Det er andre juledag, 1988. Hervé Guibert er nettopp fylt 33 år. Han har dratt fra Paris til Roma for å unnslippe de få vennene han fortsatt har igjen. Og for å skrive.
Forrige måling viste 368 T4-celler. Friske menn har mellom 500 og 2000 av de hvite blodlegemene som utgjør førstelinja i immunforsvaret. Guibert har stadig færre. Han er i ferd med å dø. Men for ikke lenge siden tenkte han at han kom til å bli den første i verden som overlevde. For hva om vennen Bill kan få ham med på et medisinsk eksperiment, som testperson for immunbehandling som visstnok gjør at man unnslipper døden likevel?
Slik starter «Til vennen som ikke reddet livet mitt» av den franske forfatteren og fotografen Hervé Guibert. Tredje juledag tre år senere, altså i 1991, døde han. Boka tar for seg åra han lever med aids, og da særlig tida da han innerst inne håpa på en kur – en kur som aldri kom. Leseren vet utfallet, forfatteren vet det ikke idet han skriver.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
