Tar grep mot seksuell trakassering: – Vi må forebygge at det skjer. Da er vi nødt til å gjøre mer

– Når vi nå kickstarter arbeidet med denne stortingsmeldingen skal vi ut til folket, vi skal starte en diskusjon i skolene, ha åpne møter. Meldingsarbeidet skal være inkluderende, for det i seg selv er et viktig virkemiddel.

Det sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Dagsavisen. Regjeringen starter nå arbeidet med en stortingsmelding mot seksuell trakassering. Onsdag arrangerte kultur- og likestillingsdepartementet en nasjonal likestillingskonferanse på Sentralen i Oslo, hvor temaet var: seksuell trakassering etter #metoo - hva er status?

– Konferansen i dag viser at det må gjøres mye for å unngå seksuell trakassering på ulike samfunnsområder. Den viser at spesielt i skolen, opplæringen og arbeidslivet er vi nødt til å ta ordentlige grep, sier Trettebergstuen. Ved siden av henne sitter kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Onsdagens konferanse er startskuddet for arbeidet med stortingsmeldingen, som Trettebergstuen forteller at regjeringen skal jobbe bredt med for å skape både engasjement og diskusjoner rundt seksuell trakassering, og for å diskutere forslag til hva som trengs for å få bukt med trakassering. Regjeringen tar sikte på å legge fram stortingsmeldingen første halvdel av 2024.

– Hvorfor begynner arbeidet med denne stortingsmeldingen nå? Kunne det blitt gjort før?

– Det er nå vi er i regjering. Dette var noe Arbeiderpartiet foreslo i opposisjon, fordi vi trenger et krafttak mot seksuell trakassering, svarer Trettebergstuen.

Lavterskeltilbud er ikke nok

Stortingsmeldingen skal utarbeides av regjeringen i felleskap og i særlig tett samarbeid mellom Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Den skal peke retning for framtidig arbeid mot seksuell trakassering, og målet er at færre skal oppleve det. Stortingsmeldingen skal fokusere på særlig to ting: Å kartlegge omfanget av seksuell trakassering i arbeidsliv, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaer, og å foreslå forebyggende tiltak og annen innsats mot seksuell trakassering.

– En ting er bevisstheten om hvor man kan si ifra og når man kan si ifra, men også tryggheten og troen på at man blir trodd er minst like viktig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til Dagsavisen.

– Det som kommer frem, blant annet fra elever, er at det å si ifra om en krenkelse når man vet at man skal gå i klasse med vedkommende i fem år til, er belastende. Da må man i hvert fall vite at man blir trodd, hvis man først trekker opp en konflikt i et miljø man er en sterk del av, fortsetter Brenna.

Regjeringen ønsker å oppnå at metoo-kampanjen tas videre og sørge for at den skaper varig endring. Da må det politikk til, mener Trettebergstuen. I 2018 etablerte regjeringen et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten.

– Men det er ikke nok, vi må forebygge at det skjer og da er vi nødt til å gjøre mer på flere samfunnsområder. Vi må begynne fra barnsben. Det handler om hvordan man møtes i barnehagen, hvordan man oppfører seg på skolen og respekt for egne og andres grenser. Vi vil samle politikken og forskningen i en stortingsmelding, som vi vil at i seg selv skal skape debatt og engasjement og være med på å endre Norge, sier Trettebergstuen.

Metoo-kampanjen tydeliggjorde folks opplevelse av at det er vanskelig å si ifra om opplevd seksuell trakassering.

– Det blir ikke lettere å si ifra når man vet at det er vanskelig å si ifra. Der har vi ikke kommet noe videre, men det er nettopp det som er viktig. Nå må politikken sørge for at metoo-kampanjen blir tatt videre, konstaterer Trettebergstuen.

Regjeringen vil ta grep for å gjøre det lettere å si ifra gjennom et langsiktig arbeid og et bredt perspektiv.

Inviterer folket

– I stortingsmeldingen vil dere foreslå forebyggende tiltak og annen innsats mot seksuell trakassering. Hva slags tiltak er det snakk om?

– Veldig mange deler av samfunnet er godt lovregulert og har bestemmelser for når man skal varsle og hva man skal varsle om. Allikevel vet vi at det ikke skjer, og det gjør at folk kan fortsette å trakassere. En del trakasserer uten å vite at de gjør det, en del blir trakassert uten muligheten til å komme seg ut av det, og en del skjønner ikke at de blir trakassert.

– Det vi må gjøre er å få det formelle til å fungere sammen med det uformelle. Da er tilnærmingen til stortingsmeldingen å tenke samfunnsperspektiv, erkjenne at trakassering skjer overalt, i alle deler av befolkningen, og forstå at vi ikke kan jobbe med seksuell trakassering uten å erkjenne at det som kommer til uttrykk er samfunnsfenomener, svarer Brenna.

Hun tror at det i arbeidet med en slik stortingsmelding kan komme gode ideer til forebyggende tiltak, men også at det i seg selv kan fungere forebyggende at det skapes en debatt og et engasjement rundt temaet.

– På veggen på ungdomsskolen min sto det: Tonje har Danmarkpupper. Det tok ti år og en metoo-bevegelse før jeg forstod at Danmark er flatt og at det som sto på veggen var seksuelt ladet. Den som blir utsatt for noe må forstå hvilken karakter krenkelsen har. Med det mener jeg ikke at vi skal skrive en stortingsmelding som bare handler om å prate om det, sier Brenna før Trettebergstuen skyter inn:

– Men vi inviterer folk til å komme med ideene og erfaringene sine, for det er på den måten vi lager god politikk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Thale Heidel Engelsen

Journalist