Takk og farvel til Eddie and The Hot Rods

Året var først 1975. Noe manglet i rocken, et større utløp for energien som var der til å begynne med, men som hadde forsvunnet i mer ambisiøse, ofte selvopptatte utspill fra store deler av forsamlingen. I en liten landsby på ei øy nede i Themsen var det fortsatt noen som gjorde motstand. Fra Canvey Island kom en bølge av ny energisk rock, med Dr. Feelgood i spissen, og Eddie & The Hot Rods like etter. Med musikk inspirert av gammel energisk rhythm and blues, framført med et pågangsmot som fikk den til å høres helt ny ut.

Eddie var i begynnelsen ei dukke gruppa hadde med på scenen, som de fort syntes ble for dum å dra rundt med, men navnet var godt nok til å beholde. Barry Masters var den energiske frontmannen i Eddie and The Hot Rods. Bare bildene av ham fra konsertene var beviser gode nok på at dette gikk varmt for seg.

Eddie and The Hot Rods platedebuterte med singelen «Writing on The Wall» tidlig i 1976, som et mellomledd mellom den gamle pubrocken og den kommende punkrocken. Sex Pistols gjorde en av sine første spillejobber i London som oppvarmingsgruppe for Eddie and The Hot Rods, og klarte å ødelegge anlegget deres før de var ferdige. Joe Strummer i pubrockgruppa The 101’ers fikk også se Eddie og de, like det han hørte, og gikk videre med the Clash. Dette var tider, dere.