Susanna fant ondskapens gull på Munch

Edvard Munch malte sitt mest berømte verk etter at han følte det gikk et «stort uennelig skrig gennem naturen». For den franske dikteren Charles Baudelaire (1821–1867) var skriket nærmest konstant, og av en mer uttalt sjelelig art enn hos Munch. Likevel er det ingenting som føles mer naturlig enn når Susanna Wallumrød framfører sine sterke tolkninger av Baudelaires «Les Fleurs du Mal» («Ondskapens blomster») i nettopp Munchmuseet.

Som Munchs egne skisser og illustrasjoner til nettopp «Les Fleurs du Mal», rommer også Wallumrøds komposisjoner til diktene mer enn det som først møter øyet.

Susanna Wallumrød har innledet sitt 20-årsjubileum som artist nå i 2024 med et helt nytt samarbeid, og lørdag var det premiere på en konsert av det slaget det vil bli snakket lenge om. Ikke dermed sagt at den representerer en ny begynnelse. Snarere ble konserten med Susanna, som hun enkelt kaller seg i denne sammenhengen, i Munchmuseets festsal sammen med Oslo Sinfonietta, en forlengelse og en naturlig konsekvens av hvordan en av Norges mest markante artister og vokalister fordyper seg i eget materiale. Da Susanna i fjor ga ut albumet «Susanna & Orchestra» som det tredje delen av en syklus basert på Baudelaires tekster, skrev vi at hun satte kronen på verket. Det var en forhastet konklusjon.