Strømmemodellen for musikk er urettferdig!

Forrige uke kom den offisielle statistikken for omsetningen av innspilt musikk i Norge i 2019. Den minner igjen om at målingen av popularitet gir merkverdige utslag i strømmealderen. Årsrapporten til bransjeorganisasjonen IFPI Norge viser først og fremst at den norske «plate»bransjen aldri har tjent så mye penger siden det digitale skiftet for 15 år siden. Det ble omsatt musikk for 812 millioner kroner i 2019, en økning på nesten ti prosent. 90 prosent av disse 812 millionene kommer fra strømmetjenestene. Deretter følger en rekke lister over fjorårets mest populære innspillinger. Disse tilfører de nevnte nøkkeltallene en lang rekke påminnelser om at inntektene er urettferdig fordelt blant artistene.

De totale strømmetallene er en merkverdig måte å regne popularitet på. Fordi de bare måler hvor mange ganger en låt har blitt spilt, men ikke hvor mange betalende kunder som har spilt den. I en familie med et strømmeabonnement vil tenåringshelter som blir spilt om og om igjen stikke av med praktisk talt hele artistpotten, mens favorittene til familieforsørgerne, som betaler for moroa, blir avspist med smuler fra de unges bord.

Mer om strømming i Volum 11: Stadig kortere sanger (Dagsavisen+)