Stjernelyst over «Stargate»

TRONDHEIM (Dagsavisen): Nei, ikke legevakten. Da ender det med barnevernet. Så enkelt og så vanskelig er det å vokse opp i et hjem der voksne ruser seg, når barna må ta ansvaret som foreldrene burde hatt og tatt. For begge parter handler det om overlevelse og fasade. Ingvild H. Rishøis roman «Stargate. En julefortelling» er akkurat en slik historie, om barnefattigdom og omsorgssvikt på Oslos østkant, sett fra en tiårings fantasifulle perspektiv og med det eventyrlige som ramme.

Nå er romanen om søstrene Ronja og Melissa som vokser opp sammen med faren i en trang leilighet på Tøyen, blitt en annerledes julefortelling på teaterscenen. Trøndelag Teaters «Stargate» møter kanskje ikke romanen på alle de forventede punktene, i stedet skaper Maria Drangeids dramatisering og oppsetning en helt egen stemning hvor romanen blir utgangspunktet. Etter den offisielle debuten med «Tvillingenes dagbok» (2021) på Rogaland Teater, har hun blant annet satt opp Kim Hiorthøys «Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj», også på Trøndelag Teater.

Det er en medrivende letthet over «Stargate», lik snøfnuggene som virvles opp, med en nydelig musikalitet og en egen rytme hos skuespillerne som drar oss inn i den enkle handlingen. Men det såre mørket ligger selvsagt under. Dette sentrale perspektivet blir ivaretatt av kreative sceniske løsninger og med den magiske realismen, eller snarere den magiske absurdismen, som motor.