Sterk hyllest til Anne Grete Preus

Det har allerede snødd denne sesongen, og selv om bylarmen ikke har forsvunnet helt er vi igjen inne i den spesielle tida, der en himmelsk hær, uten våpen, uten bomber og granater, tvinger hele byen i kne. Ord som i tider som dette skal gjøre mange av oss ekstra takknemlige for å bare ha føreforholdene å bekymre oss over. En del av denne artikkelen er for øvrig skrevet på en flyplass, i løpet av fire timers venting på bedre vær.

Denne sangen til Anne Grete Preus, «Når himmelen faller ned» om noen ikke har hørt den før, har gått inn i julerepertoaret i nyere tid, og minner oss igjen om hennes stilsikre sans for tekst og melodi. Men ikke bare denne. Da Nye Takters grunnlegger Gerd Johansen ble bisatt for tre uker siden var avspillingen av «Fryd» et rørende innslag under seremonien. Sangene lever videre. Som da den 39 år gamle «Oppenheimer» med hennes gamle gruppe Can Can fikk ny aktualitet i år, etter alt oppstusset rundt filmen med samme navn.

Anne Grete Preus hadde vært 66 år i år. I henhold til en gammel sangtekst av hennes venn Ole Paus kunne hun derved gjort som hun ville. Det gjorde hun sannsynligvis likevel så lenge hun levde, i en karriere som ble lang og suksessrik, med en rekke utgivelser som har gått inn i den norske sangboka til evig tid. I alle fall i overskuelig framtid. Hun ble en institusjon i norsk musikk, som markerte seg med sterke, personlige sanger, som fikk et stort og dedikert publikum.